Følgefeil

Lite er mer irriterende enn feil og mangler ved boligen, som etter mange år på utbedringslista fortsatt ikke er ordnet. Jeg var derfor spesielt oppmerksom på punktene i denne lista da jeg skiftet bolig for et par år siden. Typisk nok så alt ok ut under visning, problemene viste seg først etter en stund. Eierskifteforsikringen dekker det heller ikke, så jeg deler denne lista til skrekk og advarsel. Hvis den er til hjelp for bare én av dere som leser, er det verdt det! Continue reading Følgefeil

Den beste konfirmasjonsgaven

For et par uker siden fikk vi en melding i Foreningen Lysfontenens superhemmelige Facebook-gruppe. «Alle må bake kake til konfirmasjon 6. mai. Kommer tilbake med mer!» Jeg sjekket kalenderen, og ble lei meg helt på ekte da jeg oppdaget at jeg er på motsatt kant av landet den uka. Akkurat den dugnaden har jeg ikke noe ønske om å slippe unna.

Konfirmasjonskakebaking til venners barn er ikke nytt, heller ikke i vår forening. Men prinsippet ble for alvor knesatt i fjor, da en hel bråte av oss plutselig hadde konfirmanter. «Minner om kakedugnaden siste helg i april. En av de aller viktigste oppgavene i en forening er, som kjent, å bake kaker når barn av foreningens damer skal konfirmeres», stod det plutselig på Facebook-siden vår.

Continue reading Den beste konfirmasjonsgaven

«Det er altfor lett å skille seg i dag»

Hørt det før? Denne uka var det komiker Ørjan Burøe som uttalte seg, i et Tv2.no-klipp fra serien «Bloggerne»: «Det er for lett i dette egoistiske i-landet å bare du liker ikke samme sushi som meg, da gidder jeg ikke være sammen med deg lenger. Jeg tenker at man må kjempe mye hardere.» I et kommentarfelt jeg rotet meg inn i, var det enighet: «Jeg er så enig i det Ørjan sier, at det er altfor enkelt å skille seg i dag.»

Og jeg bare, hæ? Er det enkelt? Hva vet dere som jeg ikke vet? Opplys meg!

PERSPEKTIV
For jeg er skilt, og selv om det i rett perspektiv, for eksempel fra månen, har gått helt greit, kan jeg ikke si at det var lett. Det var ikke sånn at jeg våknet en torsdag, lurte litt på hva jeg skulle finne på den dagen, og kom på at jeg kunne ta og skille meg litegrann. Aiaiai, hvorfor ikke røske litt opp i tilværelsen? Snu familien på hodet, se hva som skjer da? Moro! Kjøpe fine kofferter til ungene, de synes jo det er morsomt å reise, nå kan de jo flytte på seg hver uke? Selge huset, artig! Flytte til liten leilighet, se hvor trangt det går an å bo? Kjempelett!

MUNNHELL
Men det er altså altfor lett å skille seg i dag, ifølge ganske mange. Det er nærmest en etablert sannhet som hvem som helst kan lire av seg, akkurat som vi snakker om været.

Her er det jeg hører:

Noen mener at vi som er skilt, ikke har prøvd hardt nok.
Vi har ikke forstått at parforhold kan være krevende.
Vi har ikke tenkt på ungene.
Vi har bare tenkt på oss sjøl.
Vi har valgt enkleste utvei.

HVEM ER EKSPERTENE?
Det er bare det at disse ekspertene, som jeg åpenbart glemte å rådføre meg før jeg tok dette enkle skrittet, fortsatt er gift. Det forklarer kanskje skråsikkerheten, det er tross alt mye lettere å være skråsikker på ting hvis man ikke vet hva man snakker om.

Så i stedet for å hisse meg sånn opp, som jeg alltid gjør når jeg møter sånne ting, har jeg bestemt meg for å prøve å være løsningsorientert. (Litt som å være skilte foreldre som samarbeider om barna, egentlig.) Derfor har jeg laget en praktisk liten sjekkliste til alle som får lyst å si «det er altfor lett å skille seg i dag».

Før du åpner munnen, spør deg selv:

1)      Kjenner du noen som har skilt seg, som synes det var lett?
2)      Kjenner du noen som kjenner noen som har skilt seg, og som synes det var altfor lett?
3)      Kjenner du noen som er skilt, som går rundt og sier slike ting?

 Hvis du ikke kan svare klart ja på minst to av spørsmålene – hold kjeft.

 

Foto: By Jennifer Pahlka from Oakland, CA, sfo – LOL Just divorced. And no, that’s not my car., CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=10973297

Blogglistenhits

Hvordan det også går an å bli kjent med poesi, og en takk til Arne Ruste

Vi har to (for oss) nye diktsamlinger i bokhylla. Den ene stjal vi på julebord. Den andre fikk vi hjertelig anbefalt, av forfatteren av den boka vi stjal.

Siden forfatteren av den anbefalte boka også var der, og han hadde en liten stabel av akkurat denne boka hjemme (den fantes heldigvis ikke i julebordhylla, hvis ikke hadde vi sikkert stjålet den også), fikk vi en epostadresse. Og i bytte mot en epost, fikk vi en dag helt ordentlig post.

Der lå Arne Rustes veldig fine «Søsken for en tid». Og siden det er verdens poesidag i dag (hilsen FN/ UNESCO), vil jeg dele en av hans «Huskelapper, i tilfelle»:

IMG_0155

Det er muligens enklere måter å få tak i poesi på enn metoden som er beskrevet over, men det er mye morsommere enn å være med i bokklubb, for eksempel.

Jeg er rastløs, og kommer sjelden på å sette meg ned for å lese dikt. Men når jeg gjør det, er det ofte sånn at det er disse tekstene som henger igjen. «Not Waving but Drowning», mumler jeg når vi er på dypt vann. Jeg blir like glad hver gang noen skjønner hva jeg mener.

Nå skal jeg sette meg ned og lage min egen huskelapp, i tilfelle. Takk, Arne Ruste!

Bildet i toppen er stjålet, som så mye annet i dette innlegget. Men dette er fra UNESCOs infoside om verdens poesidag, og handler om nettopp slikt som er stjålet. Det var for bra til å la være. (Det kan jeg tenke mer på når jeg sitter der i fengsel). Teksten står for øvrig Cesar Vallejo for. Via bildetyveriet ble jeg litt bedre kjent med ham også.

%d bloggers like this: