Sammen

xmasboywww-scarfolk-blogspot_com

Utdrag av definisjonen av «sammen» fra fantastiske Cappelens Forslags fantastiske, kontrafaktiske overflødighetshorn av et konversasjonsleksikon:

Sammen, det motsatte av å være alene. Sammen er et varmt ord, en varm tilstand, det er et lag, bestående av to eller flere. Det er å være trygg, passa på, det er å ha en medsammensvoren, en kompis, et menneske som er ditt enten i en time eller et liv.

God jul, menneskene!

Nye juler

Jul med snøgaranti

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Vi har pinnekjøtt eller ribbe eller juletorsk eller grandiosa på julaften.
Vi har alltid nisse eller vi tror ikke på nissen.
Vi har julestrømper eller vi har ikke julestrømper, vi ser på tegnefilmer og vi elsker eller hater Love Actually og vi går i kirken i bunad eller det kunne ikke falle oss inn å gå i kirken.

Det finnes mange juler. De formes over mange år; litt av min jul og litt av din jul, til sammen blir det vår jul, det blir en tradisjon – akkurat sånn gjør vi det når det er jul. Hva må du ha for at det skal være jul, spør avisene i «fem på gata», og vi vet akkurat hva vi ville svart om vi hadde blitt spurt.

Og så blir det annerledes. Continue reading Nye juler

Julehøne(mor)

onskeliste

Nytt juledyr: Julehøne(mor). En i utgangspunktet  vanlig og nokså pragmatisk høne, som når hun overleverer kyllingene til det andre redet for jula, muteres til en vanvittig tullehøne.

En vanlig hønemor ville, i hvert fall hvis hun var sent nok ute allerede, ventet til den litt mindre travle romjula med å få på plass kyllingenes julegaver, siden kyllingene ikke kommer for andre del av julefeiringen før både ribbe og pinnekjøtt har lagt seg.

En julehøne(mor), derimot, leser ønskelistene til de er gjennomvåte. Veslekroppen ønsker seg en fugl! En lekefugl, og den skal være av hard plast, ikke sånn myk, og den skal være i et bur, og den skal si pip-pip. For å være helt sikker på at ønsket forstås riktig, har ønskeren tegnet en fugl. Sukkerspinn står også på lista. Storesøsteren ønsker seg sokker. Sokker! Og den største vil ha badekuler! Julehøne(mor) er på dette tidspunktet både rødkantet og oppløst og synes det er den naturligste sak av verden, faktisk den viktigste sak i verden, at noen av disse ønskene oppfylles, og det før julaften, selv om kyllingene storkoser seg i det andre redet og gavene pent må ligge og vente på eierne sine en stund til. At en million to hundre og åtti tusen andre personer har lagt turen til Strømmen storsenter akkurat samtidig, i svært liknende ærend siden det tross alt er bare to dager til jul, er fullstendig irrelevant for julehøna.

Men i morgen har hun planer om å legge beina på bordet og ta livet med ro.

Det kommer hun til å si hvis du spør henne i morgen også.

Familiedemokrati

 

Eksempel på styreform som aldri, ALDRI må innføres i familier hvor det er færre voksne enn barn. (Det må heller ikke innføres i familier med færre barn enn voksne, hvis man på sikt vurderer flere barn, siden eldstebarnet ofte viser seg forræderisk lærenemt og dermed innlemmer nyankomne i familiedemokratiet før de gamle rekker å summe seg.)

Ulemper med familiedemokrati:
Etter at styreformen er innført kan den aldri avvikles. Korte perioder med kupp og gjeninnføring av det gode, gamle familiediktaturet vil raskt bli styrtet, særlig hvis diktatoren(e) har satt seg i kraftig mindretall. Noen, jeg skal ikke nevne navn men det kan hende jeg mener oss, som opererer i en to-pluss-seks-modell, burde tenkt nøye på dette for lenge siden.

Familiedemokratiet er preget av et ungt, tildels anarkistisk styresett. Hvis regjeringa vil ha lakrispiper, blir det lakrispiper, for å si det sånn.

Forsøk fra mindretallet på å trumfe gjennom kjøttkaker i stedet for taco, kan foregå omtrent sånn:
1: – Ja, jeg vil ha kjøttkaker!
2 (lobbyist): -Vil du? Er ikke taco det beste du vet?
1: -Jooo, men…
2: – Vi andre vil ha taco. Ikke sant, alle andre?
3, 4, 5, 6: (Følger ikke med)
2: – Der ser du.
1: – Men de sa ikke noe?
2: – Det er fordi de er enige.
1: – Javel.
2, til kjøkkenet: – Ingen vil ha kjøttkaker. Alle vil ha taco. Hvis dere lager kjøttkaker kommer vi ikke til å spise.
Kjøkkenet: (legger seg i fosterstilling og famler etter pustemasken).

Fordeler med familiedemokrati:
Ingen.

Hva er feil med juletaco?

Det er så mange juleavslutninger, og så mye julegrøt, og så mye pepperkaker og klementiner og kakemenner og riskrem og saus og mandler og marsipan, at jeg blir mett og uggen bare jeg tenker på det. Og så har jeg brukt meg litt i årenes løp, det hender jeg blir litt høy og mørk, og spurt bare halvt i spøk hvorfor vi på død og liv må klemme i oss en haug med marsipanpølser fordi det er jul, og hva er egentlig greia med småkaker, det er jo ikke GODT? Og er vi nødt å gå på ALLE juleavslutningene, vi ser jo hverandre igjen om mindre enn to uker? Og så har jeg gradvis innført alternative menyer; skal vi spise ris, skal vi  i hvert fall spise sushi i stedet for grøt! Og hva med juletaco? Vi er jo på tacokjøret uansett? Koselig med gløgg, men skal vi ikke ta et glass rødvin i januar heller? (Som om det skjer).

For en uke siden stod jeg i nærbutikken i øst. Nedover rullebåndet forsvant middag, middag, brød og tre marsipanpølser med strø.
– Du har dårlig impulskontroll! kommenterte kjæresten to skritt bak.
– Nisj!

Men det var muligens Selveste Vannskillet som forsvant forbi kassaapparatet den dagen. For noen dager senere stod jeg i nærbutikken i vest. Nedover rullebåndet forsvant en pakke berlinerkranser.
– Julekaker til ungene, sa jeg til meg selv. Det var i og for seg sant, jeg tok den sorten med mest perlesukker på toppen for å score noen billige poeng, jeg har aldri smakt berlinerkranser. Ikke før nå, jeg rakk å spise opp hele boksen før de kom hjem. Jeg måtte kjøpe flere, så ungene også skulle få. Og mens jeg likevel var i butikken kjøpte jeg riskrem og rød saus. Riskremen var bedre enn den vi pleier å lage sjøl. Jeg fikk veldig lyst på mer. Og da en frilanskollega foreslo et møte over en gløgg en av de nærmeste dagene, kjente jeg at jeg ble litt lei meg for at jeg ikke kunne, fordi jeg fikk så innmari lyst på gløgg. Og pinnekjøtt. Og kålrabistappe, og klementiner, og julegrøt og marsipanstenger og nøtter og snask.

Jeg aner ikke hva som har skjedd. Men vi snakkes om ti kilo.

 

Forbrytelse og straff

image

Sak: Manglende vitaminbjørner.
På tiltalebenken: Barn 7 år.

Utskrift av rettsboken:
Aktor (A): Du fikk en boks vitaminbjørner i julekalenderen din 1. desember.
Den tiltalte (T): Ja.
A: Det er 60 bjørner i en boks.
T: Er det?
A: Ja.
T: Oi, det var mange!
A: Ja. Vet du hvor mange som er igjen?
T: Nei. Ikke så mange…?
A: Riktig. Det er 15 stykker igjen.
T: Åja. Kan jeg få en?
A: Hold an, ketsjup. Du har vært hos meg 11 dager siden 1. desember.
T: Ja?
A: Det betyr at du har spist 45 vitaminbjørner på 11 dager.
T: Oi. Det kan jeg ikke huske.
A: Det er mer enn fire bjørner per dag.
T: Jaja. Det er ikke noe jeg kan huske.
A: Mener du at det er noen andre som har spist dem?
T: Nei, jeg bare kan ikke helt huske det.
A: Hva skal vi gjøre med det, da?
T: Vettsje. Men kan jeg få en?

Lærdom 1: Aktor noterer at årevis med overdreven bruk av tomme trusler har ført til at ungen ikke er redd for straff.

Lærdom 2: Mattelæreren på ungdomsskolen fikk rett da hun sa at alle har bruk for matte i hverdagen.

Lærdom 3. Sjuåringer blir ikke særlig imponert av praktisk hverdagsmatte.