Jeg, en julestruts

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Noen dager, når pengene ikke en gang rekker innom kontoen før de snur, og alle er sånn passe morragretne etter en natt med uvær som vekket både store og små, og den største av de minste har feber og halsvondt, og julekortene ikke har bestilt seg sjøl og julegavene ikke er påbegynt og huset på ingen måte lukter julekaker, og båtjævelen på toppen av det hele er frekk nok til å synke, da hender det jeg tenker at dette julegreiene er litt oppskrytt. Julestrutsen stikker hodet i sanden og gjør det den har lært at den skal gjøre i slike situasjoner; ta først på egen maske før man hjelper andre  tenk positivt  gi kjempefaen og trekk opp en flaske vin.

2 tanker på “Jeg, en julestruts”

  1. Når det er på det nivået, ville jeg anbefalt champagne.
    Da begynner en å le ganske så quickt 😉

    Som jeg for øvrig gjør av denne bloggen.

    PS: Kondolerer med båten. Kom den seg tørrskodd på land, eller er den helt Titanic?

    Lik

    1. Man tager hva man haver. Det krever nemlig langt mindre enn en sunket båt før jeg mener det er på sin plass å åpne en champagne (det kan for eksempel være fordi at det er onsdag, eller torsdag, eller…), så det var rett og slett tomt. Skal ta et helhetlig ansvar for lageropptelling og etterfyll(ing).
      Og takk! Titanic må vi komme tilbake til, i et innlegg om resirkulering.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s