Julesnok

Ny teip utenpå gammel teip og ett barn som leker uskyldig. #julesnok

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

I går var vi innom arten julestruts, denne litt unnvikende skikkelsen som kan dukke opp når en som egentlig liker jul får akutte mestringsproblemer og muterer til en litt tafatt og problemorientert julefornekter med hodet i sanden, sand i øynene og intet land i sikte.

I dag fikk vi en annen gjest i juledyrehagen. Det er ikke en sjelden art, tvert imot er det sjelden å finne hus uten dem. Skapningen er hyggelig  og varmhjertet, men veldig, veldig nysgjerrig. Særlig før jul. Særlig når den har fått pakker med sitt navn på. Da trekker den seg ofte tilbake til hulen sin, enten som et rent forsvinningsnummer eller ved bruk av kreative men relativt lite troverdige unnskyldninger, som for eksempel at den for første gang i verdenshistorien har lyst å gjøre lekser på rommet sitt. Med døra igjen. Den setter på radioen for å kamuflere kraslelydene som kommer fra akkurat disse leksene. Etter noe tid kommer skapningen tilbake til resten av dyrehagen. Pakken som lå på plassen sin tidligere på dagen, ligger der fortsatt. Men den har av en eller annen grunn fått ett lag til med teip på seg. Ny teip oppå den gamle teipen.

Det er et tegn på at denne julesnoken ikke er fullt utvokst ennå. De fullvoksne julesnokene har utviklet langt mer sofistikerte metoder for å forhåndsgranske byttet sitt.

Storsnoken ser på veslesnoken og kan ikke kjefte. Som mor, så datter.

4 tanker på “Julesnok”

    1. Kjære Lillebry. Det er kanskje på tide at jeg innrømmer dette: Det var jeg som spiste sjokoladekalenderen din. Også den hvor lukene fortsatt var limt igjen. Jeg snittet opp lukene med en skalpell, snudde kalenderen på hodet, ristet forsiktig ut nesten alle (fiffig detalj) sjokoladene uten at falsingen ble bøyd opp, før jeg tok karlsonslim på skalpellen og førte den forsiktig mellom den oppskårne perforeringen rundt lukene. Jeg skjems litt, men samtidig synes jeg jo at jeg var et sjeldent kriminelt talent. Synd jeg la det på hylla. Jeg skylder deg en sjokoladekalender med palmefett og ukjent østeuropeisk opphav.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s