Årets julebrev (det som ikke står på Facebook)

Kjære familie og venner!

de_gamleÅrets julebrev er kjemisk fritt for nyheter. I år som i fjor har dere og mine tusen andre nærmeste allerede lest alt på Facebook. Jeg har prøvd å lete fram noe jeg ikke allerede har delt, men det eneste jeg kommer på var at jeg var en tur i Sandnes i august uten å si noe ironisk om det. (En ren forglemmelse, ingen drar til Sandnes uten at det er ironi med i bildet.)

I stedet sender jeg dere denne veiledningen til tidslinja mi  på Facebook:

Jeg pleier aldri å sjekke inn i matbutikken når jeg handler. Det betyr jo ikke at jeg aldri handler, men det regner jeg med at dere skjønner. Motsatt logikk gjelder for innsjekking på treningssenter. Hvis jeg ikke sjekker inn der, kan du trygt gå ut fra at jeg ikke har vært der. Jeg var innsjekket en gang i mars, og hvis du på bakgrunn av det har antatt at jeg går dit ofte, har du gått rett i fella. Jeg sitter hjemme i sofaen, og der sitter jeg godt.

Noe av det samme prinsippet gjelder for ulike apper som tilbyr seg å poste aktiviteter rett på tidslinja mi. Mensen-appen, for eksempel, har en del-på-Facebook-knapp. Jeg lurer fortsatt på hva de som laget appen tenkte på da de la til den funksjonen, men det er en annen sak. Uansett, jeg må bare gå ut fra at dere synes det er greit at jeg ikke har synkronisert den appen med Facebook. På bakgrunn av dette eksemplet kan dere resonnere dere fram til at jeg har grei kontroll på hvordan jeg unngår å dele ting som jeg tenker at dere ikke trenger detaljkunnskap om. Når jeg da «ved et uhell» lar treningsappen dele at jeg har vært over en mil på under en time (jeg kjørte bil), kan vi godt være enige om at livet består av mange små tilfeldigheter, men dette var ikke en av dem.

Med det samme vi er inne på tilfeldigheter: Hvis jeg i en oppdatering understreker at noe er tilfeldig og ufiltrert, kan du som en hovedregel gå ut fra at det er utilfeldig og filtrert. Unntaket er situasjoner som er utilfeldig og ufiltrert. Det handler ofte om rot. Publisering av rot er et forsøk på ufarliggjøring; strategien er omvendt psykologi: dere skal tenke at det ikke ser sånn ut alltid. Det er ikke sant, det ser sånn ut alltid.

Ellers hender det at jeg deler tomme trusler og festlig hjemmebrøling. Betrakt det gjerne som toppen av isfjellet. Samme prinsipp gjelder her som på de fleste andre områder; øvelse gjør mester. Det går minst hundre dumme tomme trusler på en som er skikkelig bra. For ikke å snakke om brøling. Du skal ha brølt en del for å få det til å høres bra ut på Facebook, for å si det sånn. Bare spør ungene. Eller, ikke spør ungene. De kan gå til psykolog når de blir voksne, akkurat som vanlige folk.

Sånn, det var omtrent det for i år. Skulle det være noe, er det bare å ta kontakt. God jul på begge kakene!

…………………….

 

//platform.twitter.com/widgets.js

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s