Tre faktiske grunner til at man kan komme for sent

Det er mye det går an å komme for sent til. For eksempel er det overraskende enkelt å komme for sent på skolen, for sent på jobb, for sent til reguleringstannlegen, og for sent til venninnelunsj. Det er ikke bra å komme for sent. Men en gang kom jeg 23 timer og tre kvarter for tidlig til en forelesning, så totalt sett mener jeg at jeg fortsatt har en del å gå på.

Vi som er kronisk tre minutter bak skjema, har selvsagt et velbrukt knippe med lett gjennomskuelige unnskyldninger. (Jeg har etter hvert gått over til den aller enkleste og egentlig beste varianten; Unnskyld!) Men oftere enn man skulle tro, skyldes forsinkelsen helt reelle hendelser som selv eksperter på risiko- og sårbarhetsanalyser ikke ville klart å forutse. Problemet med disse hendelsene er at det høres ut som noe man har diktet opp. Like langt, altså. (Unnskyld!)

  1. Vi kom for sent til et selskap, fordi et barn hadde skaffet krølltang, som barnet satte i gang å bruke uten å lese bruksanvisningen, med det som resultat at krølltangen satte seg grundig fast i barnets hår, og det tok en drøy halvtime å vikle tangen løs igjen uten å bruke saks (barnet gjorde det klart at bruk av saks ville medføre både fengsel og bekymringsmelding til barnevernet). Mens jeg hurtigfikset resten av det som måtte fikses i huset før vi skulle dra, prøvde barnet krølltangen igjen. Need I say more.
  2. Jeg kom for sent til et møte, selv om jeg var ute av døra ute i god tid før skjema, fordi jeg da jeg skulle låse meg ut klarte å miste nøkkelen ned i en vedstabel under trappa ved inngangsdøra, og måtte krype under trappa og demontere vedstabelen for å finne igjen nøkkelen, og selv om jeg bare børstet vekk de største edderkoppene fra hår og klær før jeg løp til stasjonen, rakk jeg ikke toget. Da jeg kom fram til møtet var jeg ikke bare for sen, men svett og sur i tillegg, noe som er en topp strategi for de fleste, og særlig for frilansere.
  3. Alle kom for sent til absolutt alt en morgen et barn som tidligere var registrert både som oppstanden, påkledd og bespist, bestemte seg for at det var en mandag med alt for mye mandag i seg, og like godt kledde av seg og gikk og la seg igjen. Å reversere prosessen viste seg å være i overkant krevende, kanskje særlig siden det var mandag, noe som førte til en ikke ubetydelig grad av brøling med nyord i kastene, noe som verken er bra for inneklima eller samarbeidsklima, og kulminerte i en tredjegradsforsinkelse som involverte både jobb, skole, tannlege og en ikke ubetydelig grad av kompensasjon i form av dårlig samvittighet og valgfri middag senere på dagen.
Force majeure, eat your heart out.

Joda, jeg VET hvor husnøkkelen er. #FAEN!!!

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

2 tanker på “Tre faktiske grunner til at man kan komme for sent”

  1. Åååååhhhh!!! Hahahahaaaa! Taaaakkk!!!!! Idag kom jeg for seint da en meget eldre herremann kjørte i 20 i 40 sonen med politiet to biler bak seg. Eventyret endte med blålys og (nesten garantert) sertifikat inndragelse (skikkelig trist). På motorveien hadde en meget eldre kvinde bestemt seg for at 60 km/t var en betydelig mer komfortabel hastighet enn de «vanlige» 90. Noe som igjen medførte at det å ende opp på riktig avkjørsel ble en umulighet- da alternativet nok ville medført mer blålys av ymse slag (nesten garantert). Alt i alt konkluderer jeg med at gamle sjåfører er eldre enn yngre sjåfører og at politiet hadde gjort ferdig alt kontorarbeidet før jul. Jeg kom frem til sist. Og så var det faktisk sol.

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s