Opprop før høsten

Kan vi bare ta en kjapp runde på dette før alt setter i gang igjen:

Opp med hånda, alle som aldri har glemt planleggingsdager, og dermed aldri har forsøkt å levere barn i barnehage eller skole når døra er låst.

Opp med hånda, alle som alltid husker ekstra niste og vannflaske når det er turdag, og som alltid har kontroll på at barna har ulltøy i riktig størrelse og regntøy uten hull, og som aldri har oppdaget at når poden trenger nye støvler, er de gamle minst tre nummer for små.

Opp med hånda, alle som snudde døgnet tilbake i god tid før ferien var slutt, og ikke har slitt med selvpåført jetlag denne uka.

Opp med hånda alle som alltid har en strøken kjøkkenbenk, og en entré som ikke flyter over av sko, og et spisebord uten en jevnt voksende diverse-bunke i den ene enden.

Opp med hånda alle som alltid får trent nok, som alltid får til spontane venninnekvelder, som alltid rekker å farge håret før etterveksten antar 50 shades of avslørende grey, og som alltid passer på at det ligger grønnsaker i minst fem farger på middagstallerkenen.

Opp med hånda, alle som alltid rekker over alt.

Hvis noen nå kan si fra til hun som fortsatt sitter med hånda i været om at hun må få sjekket hørselen sin, tror jeg vi er der.

Kom igjen, høsten. Hit me one more time!

 

 

Seks og samliv på ferie

Vi gikk vi gjennom en park. En dame så på oss. Hun så den ene som danset foran, litt i sin egen verden, og de to som klatret på en geitebukk-statue, og den ene som gikk med nesa i en pokémonskjerm, og de to som byttet på å mate og skremme ender, og oss to voksne som vekslet på å danne fortropp og baktropp og hele tiden gikk og telte. En, to, fire, seks. En, tre, fem, seks. Tre, fem, hvor er sistemann? Nei, han er ikke vår. Der, bak treet! En, to….

Oi, sa damen.
Det var veldig mange unger.

Vi kunne jo ikke annet enn å være enige i det. Nyfamilier, med dine og mine og av og til våre, blir lett barnerike konstellasjoner. Med tre hver var vi strengt tatt ganske barnerike allerede før vi traff hverandre.

Hvordan er det egentlig å dra på tur med hele den flokken, spurte en venninne.
Ååååå, det går så fint så, sa jeg. Og det er jo ikke sånn at det IKKE er sant. Våre tre pluss tre har funnet hverandre på kryss og tvers og er en salig mølje av kos og hygge.

Men jeg skjønte på min venninne at svaret mitt var litt utilfredsstillende. Så her kommer resten av sannheten om seks og samliv på ferie:

feriemølje
Monty Python’s Flying Circus med venner.

Vi er den uryddige flokken som kommer inn på den sjarmerende danske kaféen hvor du sitter og tror du skal få nyte en fredelig lunsj. Vi tar halve plassen og tre fjerdedeler av lufta i lokalet, og bruker en tjuefem minutter på høylytt polemikk mens vi prøver å finne ut hva alle vil bestille. Har de noe uten gluten? Hva med laktose? Kommer salaten uten tomat, og går det an å få dressingen ved siden av? Det er vi som må til med krisehåndtering når det ved en inkurie er innvilget cola ved den ene enden av bordet, og bare vann i den andre. Minst én lager en scene fordi de ikke har spaghetti, og det er til enhver tid en som må tisse og absolutt ikke vil gå alene. Minst to liker ikke maten som blir servert, og servitørene og de på kjøkkenet griner av en blanding av utmattelse og lettelse når vi omsider kommer oss ut. På bordet står det to fulle kaffekopper som vi likevel ikke rakk å drikke, og det ligger ikke noe tips etter oss, fordi ett av barna så at vi hadde glemt igjen masse penger på bordet så hun var grei og tok det med.

 

I feriehuset står den yngste opp i god tid før vi er våkne om morgenen, og den eldste legger seg lenge etter at vi har begynt å glippe med øynene om kvelden. I mellomtiden har vi voksne spilt fotball og boccia og vært i bassenget med et varierende utvalg barn, og dessuten handlet og grillet og vasket opp. Det hadde vært fint å ha tid til å se hverandre dypt inn i øynene i løpet av ferien, det hadde jo det. Men turnélivet med omreisende sirkus har sine begrensninger.