Mindfulness (my ass)

Jeg har hørt om dette mindfulness som skal være så bra. Oppmerksomt nærvær, være bevisst på hvordan man har det uten å forsøke å endre på følelsene, være i kontakt med den man er her og nå. You know the drill.

Vel. Jeg kan røpe at det å være i kontakt med seg selv (meg) når man (jeg) har et utvalg hjertelig tilstedeværende nakkeprolapser, ikke nødvendigvis er en god idé.

Men jeg har et tips som hjelper mot alt, uansett hva som lugger. På mindfulsk heter det sikkert «et verktøy»: Svordomsvisan til Magnus og Brasse, full lyd på høyttalerne, repeat:

Return of the Julemenneske

img_85641160Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig sitter jeg her og lager julekalender. Det er lenge til desember. Alt for lenge, synes jeg i dag. Jeg har lyst å kjøpe juletre. 13. november er kanskje litt tidlig. Jeg ser den. Men jeg har dratt fram julepynten. Jeg skal bare se litt på den.

Jula har ligget litt brakk her noen år. Det er så mange tradisjoner som på en eller annen måte er knyttet opp til familie. Men hva skjer med familietradisjonene når familien endrer form? De første annerledesjulene ble litt blasse. Les mer Return of the Julemenneske

Spor

Når jeg kommer hjem og tv-en er vridd sånn at det går an å se den fra kjøkkensofaen,

når det er smuler etter tørre nudler i det lodne gulvteppet på stua,

når det står en skål med nugattirester og en skje oppvaskbenken,

når osten står framme,

når håndkledet på badet er fullt av ansiktsmaling,

når limpistolen og en saks og en hel pakke glitter ligger midt på stuegulvet,

og noen har kledd av seg litt her og litt der,

da må jeg se vekk fra at det endevendte totalinntrykket peker mot innbrudd,  eksplosjon eller naturkatastrofe,

og kvele brølemonsteret som har lyst å rope at noen må se til helvete å lære å rydde etter seg,

for det nytter uansett ikke å brøle i tomt hus,

og her er det ingen som tenker at de har rotet,

de har bare kost seg hjemme alene.

 

 Blogglistenhits

En fot i bakken og hodet i skyene

 

img_8375551
Så glad blir man av å skrive bokkontrakt! (Siri Gjelsvik / Øystein Østraat)

Noen ganger skjer det litt mye på en gang. Denne høsten har vært litt sånn. I en absurd miks bestående av alt fra vanlig ukependling til salg og kjøp av hytte og hyttetomt, via et utvalg hjertelig tilstedeværende nakkeprolapser medfølgende overhengende trussel/lovnad om operasjon, til en barnebok antatt av Cappelen Damm, og en stjernefamiliebok flere forlag ville ha – vi valgte Tiden – gikk vi litt i hi.

 

Men nå er vi her igjen…

Vi gleder oss til å fortelle mer om bokprosjektet som foreløpig har arbeidstittel «Fra kjernefamilie til stjernefamilie», underveis i prosessen mot ferdig bok. Planen er utgivelse våren 2018.

Det betyr at vi det nærmeste året skal grave oss grundig ned i diverse problemstillinger nyfamilielivet fører med seg. Vi kommer til å fiske etter flere informanter som har noe på hjertet i den sammenheng. Mange har kontaktet oss allerede – det er så bra! Men vi hører gjerne fra deg også, enten du har stålkontroll på stjernefamilietilværelsen, eller ting er skikkelig innvikla. I et så rotete farvann er det rom for å være anonym. Har du lyst å ta en uforpliktende prat, kan du kontakte oss her eller på facebook.

I mellomtiden kan vi bekrefte at det er minst like stas som vi forestilte oss å signere bokkontrakt. (To kontrakter samme uke – den ene halvparten av oss signerte barnebok dagen før vi signerte fellesprosjektet – er så til de grader stas at all beskjedenhet bare må spares til en annen gang).

Jubalong!