Mindfulness (my ass)

Jeg har hørt om dette mindfulness som skal være så bra. Oppmerksomt nærvær, være bevisst på hvordan man har det uten å forsøke å endre på følelsene, være i kontakt med den man er her og nå. You know the drill.

Vel. Jeg kan røpe at det å være i kontakt med seg selv (meg) når man (jeg) har et utvalg hjertelig tilstedeværende nakkeprolapser, ikke nødvendigvis er en god idé.

Men jeg har et tips som hjelper mot alt, uansett hva som lugger. På mindfulsk heter det sikkert «et verktøy»: Svordomsvisan til Magnus og Brasse, full lyd på høyttalerne, repeat:

Return of the Julemenneske

img_85641160Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig sitter jeg her og lager julekalender. Det er lenge til desember. Alt for lenge, synes jeg i dag. Jeg har lyst å kjøpe juletre. 13. november er kanskje litt tidlig. Jeg ser den. Men jeg har dratt fram julepynten. Jeg skal bare se litt på den.

Jula har ligget litt brakk her noen år. Det er så mange tradisjoner som på en eller annen måte er knyttet opp til familie. Men hva skjer med familietradisjonene når familien endrer form? De første annerledesjulene ble litt blasse. Continue reading Return of the Julemenneske