Den verste julekalendertyven (en full tilståelse)

En etter en lirket jeg sjokoladene ut av kalenderen, før jeg spiste dem og skjulte mine spor. Lillesøster gråt. Jeg himlet med øynene og avviste enhver beskyldning. Selv foreldrene mine trodde det var kalenderen hennes det var feil på. Etter snart 30 år er straffeansvaret foreldet. Det er på tide med en full tilståelse.

Se på bildet i toppen av saken. En uskyldig, liten lyslugg med røde kinn, fortsatt ukjent med verdens grusomheter. Det er lillesøster. Og en utkrøpen rakker med kniv. Det er meg.

Jeg var er veldig glad i sjokolade. Julekalendersjokoladene var ekstra gode. Sikkert fordi de var fulle av palmeolje og sukker og brunfarge i stedet for kakao, men det visste vi ikke da, så det hadde vi ikke vondt av.

SELVBEHERSKELSE OG SJOKOLADE
Problemet med disse sjokoladene var først og fremst at de var veldig små, og at vi bare fikk én hver dag. Jeg er kjent med at det er en vesentlig del av konseptet julekalender, samtidig som jeg mener det er på grensen til kriminelt å bruke ord som selvbeherskelse og sjokoladekalender i samme setning.

De første årene nøyde jeg meg med å rive opp lukene på kalenderen til søsteren min, og bite av eller slikke på sjokoladene hennes. Hun er fire år yngre enn meg, og jeg antok at hun i tillegg til å være liten, også var ganske dum. Jeg synes i hvert fall at hun var dum, og mer bevis trengte jeg ikke. Var hun dum så var hun dum, ergo var hun lett å lure.

SPLITT OG HERSK
Da hun sutret over at kalenderen hennes var tuklet med, lurte jeg henne til å tro at hun hadde åpnet feil luke, før jeg viste henne feil luke, som hun åpnet, og så var kaoset sikret, og jeg hadde ryggen fri.

 

blåveisskogen.jpg
Her er hun. Jeg kalte henne Lillebry, jeg.

Jeg brukte også en del tid på å overbevise henne om at hun var adoptert. Hun sprang jevnlig gråtende til mor for å få bekreftet det motsatte. I årenes løp ble hun nødvendigvis herdet av et sånt oppvekstmiljø. Desember begynte å bli mer utfordrende for meg, hun voktet kalenderen sin nøye. Mor hadde meg også i sideblikket. Jeg måtte tenke nytt.

 

Det var selvfølgelig uaktuelt å ikke plyndre kalenderen hennes, så jeg fikk litt å tenke på. Men løsningen jeg kom opp med funket såpass bra at det er med rundt 50/50 stolthet og skam jeg kommer med denne innrømmelsen:

DEN FØDTE FORBRYTER
Jeg var rundt 10, og relativt fingernem. Hun hadde en standard sjokoladekalender, limt i topp og bunn, med 24 små papp-luker. Jeg fant en skalpell, som jeg brukte til å forsiktig bryte forseglingen på hver eneste luke. Så snudde jeg kalenderen på hodet, og ristet forsiktig på den så alle sjokoladene gled ut, uten at lukene ble bøyd åpne. Etterpå tok jeg lim på skalpellen, og dro den gjennom perforeringene igjen, sånn at de ble limt sammen.

Det var et lite mesterverk. Kalenderen så urørt ut. Lukene lagde rive-lyd da lillesøster åpnet dem. Det var selvsagt ingenting sammenliknet med den lyden hun lagde da hun oppdaget at luken var tom. Mor ble tilkalt. Mor inspiserte kalenderen. Ristet litt på den. Ingenting. Flere luker ble åpnet. Kalenderen ble funnet i perfekt tilstand, bortsett fra det ørlille problemet at sjokoladene manglet. Jeg la hodet på skakke og synes synd på lillesøster som hadde fått en så dum kalender. Fabrikken fikk skylden. Lillesøster fikk ny.

JEG ER EGENTLIG UTROLIG GREI
Jeg fikk litt dårlig samvittighet. Ikke så dårlig samvittighet at det på noe vis hemmet meg i min livsutfoldelse, men tilstrekkelig til at jeg tenkte jeg kunne nevne det her, så ikke dere tror jeg er helt fri for empati.

Etter det året mistet jeg litt interessen. Jeg kunne ikke dra samme triks to år på rad uten å få mistanken rettet mot meg. Da var det enklere å gå på Petras mathus og kjøpe en ekstra sjokoladekalender sjøl. Og da forsvant liksom litt av moroa.

FORELDELSESFRIST 25 ÅR
Men jeg har lest Straffeloven § 86, hvor det går fram at fristen for foreldelse av straffansvar er 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år. Selv om forbrytelsen var drøy, må det jo telle litt at jeg var under den kriminelle lavalder da jeg gjorde dette? For sikkerhets skyld har jeg ventet enda noen år før jeg kommer med denne tilståelsen.

Men det var altså meg, Kristin. Sorry.

KARMA
PS: Det virker kanskje gjerrig å kalle denne tilståelsen min julegave til deg. Men mitt eldste barn har lest denne historien. Hun ga uttrykk for at hun synes synd på deg, før hun informerte meg om at det ikke bare var meg som drev med kriminelle mesterstykker i denne familien. Hun har lurt meg, hun også. Men hun vil ikke si med hva. Hun sier jeg må vente 25 år, til hun er 40. Karma is a bitch.

 

Blogglistenhits

Én tanke på “Den verste julekalendertyven (en full tilståelse)”

  1. Tilbaketråkk: 16 luker | Seks og samliv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s