I-landsproblemer er også problemer

Det er en tirsdag i desember, vekkerklokka ringer, og jeg skulle ønske jeg bare kunne bli i senga. Jeg har ingen grunn til å ikke stå opp. Jeg er bare trøtt, og det er varmt og koselig under den digre dobbeltdyna. Jeg elsker den dyna. Jeg kunne bare tenke meg å være der en stund til, det er ikke verre enn det.

Radioen går på, og jeg hører noen som vet noe om sånt, fortelle at tirsdager faktisk er den tyngste dagen i uka sånn rent ståoppmessig. «Vi er så vant til å tenke at mandagsmorgener er verst», sier stemmen, «men det er faktisk tirsdager». Det har de jammen rett i, tenker jeg, mens jeg oppdager at jeg er tom for kaffekapsler og må bytte ut den planlagte doble morgenlatten med presskannekaffe. Er det ikke typisk? Tirsdager! Tirsdager burde skamme seg.

Men jeg får jo skramlet dagen i gang, det er jo sånn det er, et utvalg unger skal på skolen, et utvalg voksne skal jobbe, katten trenger mer spesialmat for kastrerte katter som har utfordringer med for høy BMI.

Jeg jobber ikke så mye akkurat nå, siden det norske helsevesen tok ansvar for å fikse en av nakkeprolapsene mine her forleden. Så jeg fyrer litt i peisen, leser en bok, tenker på julegaver. Jeg har ikke helt kontroll, jeg har virkelig ikke det. Kjøpe et pledd, kanskje? Er det en fin gave til en frossenpinn? Noe med hjul til barnet som til stadighet utvider aksjonsradiusen?

Jeg går fram og tilbake og kikker i kjøleskapet mange ganger. Jeg er ikke sulten, bare sugen, og det er ingenting der jeg har lyst på akkurat nå. Og så går jeg på do, og i speilet på badet ser jeg at håret jeg nettopp brukte et halvt budsjettforlik på å farge, allerede viser tydelig ettervekst.

Det er så mye sånt å tenke på. Sånne ting som mange andre ikke tenker på i det hele tatt!

De som bor i Aleppo, for eksempel. Har de i det hele tatt fått med seg at tirsdagene er verst?

 

Gi en ekstra julegave i år:

Hjelp barna som blir rammet av krig og konflikt. Her finner du info om hvordan du kan støtte REDD BARNA

Hjelp til å redde liv. Her finner du info om hvordan du kan støtte LEGER UTEN GRENSER

 

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!

(Utdrag fra «Du må ikke sove»,  Arnulf Øverland, 1935)

 

Foto: Wikimedia Commons/ Ggia

 

 

Blogglistenhits

2 tanker på “I-landsproblemer er også problemer”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s