En liten hyllest til en helt vanlig dag

Legge seg litt for seint, stå opp litt for tidlig, kjenne kroppen knirke en bønn om å få bli under dyna, bare litt til. Tvinge den opp, tvinge dagen i gang.

Huske hvor fint det er med morrakaffe, fyr i peisen, fin fyr ved frokostbordet. Glemme at det er så koselig at det nesten alltid er nødvendig å løpe til toget etterpå.

Irritere seg over svett ståplass på morratoget; det første toget alle stående morratryner langs hele strekningen orker å ta.

Brette opp ermer, brette ut arbeidsliste, brette fram et smil til gode kolleger.

Tenke på middag. Glemme å handle minst én ingrediens. Pusse små tenner. Pusse egne tenner. Legge seg litt for seint.

Gjenta.

Alle de vanlige dagene, de som bare kommer og går uten å gjøre noe særlig ut av seg, uten å ha en anledning på innerlomma, uten å by på verken glitter eller drama. Det er de dagene man savner når de plutselig ikke er der mer.

Det snur så fort.

Det lugget litt i 2015. Litt ising i rubben i 2016 også. 2017 skal bli bra, sier vi. Men noen omkring oss går inn i 2017 med litt lavere kølleføring enn planlagt, det er ikke alt som kan planlegges. Vi har nå, vi vet ingenting om etterpå.

Dette er en liten hyllest til en helt vanlig dag. Til en litt tørr brødskive, til en nesten ren bukse, til gnagsåret etter nye sko, til den lange smug-gjespen i mørket på skoleavslutningen, til kjøleskapet som er tomt for ost, til fire vinduskonvolutter, til poser under øynene, til lista med ting som helst skulle vært gjort i går. Til alt som er helt, helt vanlig. Vanlig er best i verden.

 

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet
har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid

 

 

Blogglistenhits

Campingliv

 

beduincamp
zzz

Beduincamp i stua, dag 3. Beduin (9) motsetter seg pålegg om riving. Hun har sovet i campen to netter. Mora til beduinen mangler alle kjøkkenstolene, all plass på stuegulvet og etterhvert generell tålmodighet.

 

For øyeblikket har beduinen sitt ned-aksjon inni teltet, med kakao og lapper med jordbærsyltetøy, og kan således ikke flyttes uten at det kommer kliss på alle husets tepper og puter. «Og da må du vaske det», sier beduinen i en kort kommentar, som vanskelig kan oppfattes som annet enn en trussel. Det tilspisser seg raskt nå.

Blogglistenhits

Søknad om utsatt oppstart av 2017

Kjære 2017,

Det er ikke det at jeg ikke er ferdig med 2016. Jeg er bare ikke helt klar for 2017 ennå.

Jeg ser at de faste ritualene som skal hjelpe oss over til den andre siden – pinnekjøtt, nyttårskavalkader i nettavisene, oppsummeringer, og lister med forsetter på Facebook – begynner å dabbe av, samtidig som ventelistene på treningssenteret vokser.

Jeg skal sette meg på venteliste snart jeg også, men jeg må faktisk vente litt først. Continue reading Søknad om utsatt oppstart av 2017