På kjøret igjen

Jeg trodde jeg hadde klart å slutte. Så feil kan man ta.

For noen år siden flyttet jeg fra hus til leilighet, som nyskilte av og til gjør. Med på flyttelasset fulgte flere pappesker enn det var plass til i leiligheten. En stund dannet de en slags labyrint i stua, hvor minstemann yndet å stikke seg vekk med ipaden. Jeg måtte skru av internett for å finne henne igjen; først da nettet var nede gav hun lyd fra seg i en krok. Continue reading På kjøret igjen

Antikk takk

Eldstebarnet ble konfirmert i fjor. I april. Vi kom aldri så langt at vi fikk laget noen fancy invitasjon, så vi endte opp med å lage en facebook-event. Det gikk for så vidt greit; tenåringen ble konfirmert, og det kom helt ekte gjester. Mat og kaker hadde vi også.

For å kompensere for den litt uortodokse invitasjonen var vi veldig raske med å lage takkekort.

De blanke, fine takkekortene ble liggende ubehandlet hos tenåringen ganske lenge. Hun fikk til slutt et ganske tydelig press på seg, i form av det såkalte «mammablikket». Kortene ble skrevet, pakket og frankert.

Så ble de lagt i skapet. Av meg. Jeg fant dem i går. Continue reading Antikk takk

Hverdagskjærlighet

Pust med magen, alle sammen, vi har et par litt slitsomme uker i vente.

50 uker i året teller dette som kjærlighetserklæringer: En ferdig termos med kaffe fra den som stod opp først. Fyr i peisen på kalde dager. En fjollete post-it-lapp på puta. Å pare alle sokkene etter skippertaksklesvasken. Å lage middag mens den andre får ligge under et pledd på sofaen og dubbe litt. Småting, klisjeer og tant og fjas; sånt som gjør at man blir litt lun i brystet der hvor hjertet sitter.

Problemet er at det ikke er salgbart. Continue reading Hverdagskjærlighet