På kjøret igjen

Jeg trodde jeg hadde klart å slutte. Så feil kan man ta.

For noen år siden flyttet jeg fra hus til leilighet, som nyskilte av og til gjør. Med på flyttelasset fulgte flere pappesker enn det var plass til i leiligheten. En stund dannet de en slags labyrint i stua, hvor minstemann yndet å stikke seg vekk med ipaden. Jeg måtte skru av internett for å finne henne igjen; først da nettet var nede gav hun lyd fra seg i en krok.

kasselabyrint
Kasselabyrint. What’s not to love?

I samme periode sluttet jeg å kjøpe interiørblader. Jeg hadde mer interiør enn jeg hadde leilighet til å ha det i, og ble nesten deprimert av å se bilder av alle de store, lyse boligene med design meg her og design meg der og design meg midt i… ja, du vet. Jeg bodde i en slags fusion mellom krambod og indisk minimalisme, og det eneste som funket om jeg skulle dele interiørbilder på instagram, var å gå tett på. Virkelig tett på. Som i «se på denne fine koppen». Til nøds litt uklare oversiktsbilder, da med taggen #FindWaldo.

Til å begynne med stoppet jeg fortsatt foran bladhylla i butikken. Bladde litt her, kikket litt der, og lot meg nesten friste. Så gikk det over. Abstinenssymptomene gav seg. Men jeg hadde et visst behov for å ta aktivt avstand fra disse bladene. «De er jo helt like», kunne jeg si. Eller «alt er jo bare hvitt likevel».

Jeg bestemte meg for at interiør ikke var noe jeg brydde meg noe særlig om, malte hele leiligheten i samme, lyse farge, og satte tre grønne planter i hver sin selvvanningspotte. Det fungerte egentlig veldig greit. Jeg nådde det siste steget i avvenningen, og kunne gå forbi interiørblader i butikken like lett som jeg kunne gå forbi hylla med tran. Null problem, altså. Sesongens nye farger? Kunne ikke brydd meg mindre. Smarte oppbevaringsløsninger? Jeg bor i en. Salg på kule lamper? Nesten helt uproblematisk.

Så fikk jeg post av ei venninne. Jeg var syk, og hun mente jeg trengte noe å lese på mens jeg hostet og drakk ingefærte med sitron. Det var et interiørblad. «Jaja, ett kan vel ikke skade,» tenkte jeg.

Særlig. Gir man sprit til en alkoholiker? Før jeg var forbi side 20 hadde jeg begynt å lese fargekoder i bildetekstene. Så kjøpte jeg et blad til. Nå abonnerer jeg, og har skjønt at jeg er helt nødt til å male stua grønn. Det står mellom minty breeze og en mer flaskegrønn variant. Vi ses på instagram, under taggen #tilbakepåkjøret.

 

Blogglistenhits

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s