Hvordan det også går an å bli kjent med poesi, og en takk til Arne Ruste

Vi har to (for oss) nye diktsamlinger i bokhylla. Den ene stjal vi på julebord. Den andre fikk vi hjertelig anbefalt, av forfatteren av den boka vi stjal.

Siden forfatteren av den anbefalte boka også var der, og han hadde en liten stabel av akkurat denne boka hjemme (den fantes heldigvis ikke i julebordhylla, hvis ikke hadde vi sikkert stjålet den også), fikk vi en epostadresse. Og i bytte mot en epost, fikk vi en dag helt ordentlig post.

Der lå Arne Rustes veldig fine «Søsken for en tid». Og siden det er verdens poesidag i dag (hilsen FN/ UNESCO), vil jeg dele en av hans «Huskelapper, i tilfelle»:

IMG_0155

Det er muligens enklere måter å få tak i poesi på enn metoden som er beskrevet over, men det er mye morsommere enn å være med i bokklubb, for eksempel.

Jeg er rastløs, og kommer sjelden på å sette meg ned for å lese dikt. Men når jeg gjør det, er det ofte sånn at det er disse tekstene som henger igjen. «Not Waving but Drowning», mumler jeg når vi er på dypt vann. Jeg blir like glad hver gang noen skjønner hva jeg mener.

Nå skal jeg sette meg ned og lage min egen huskelapp, i tilfelle. Takk, Arne Ruste!

Bildet i toppen er stjålet, som så mye annet i dette innlegget. Men dette er fra UNESCOs infoside om verdens poesidag, og handler om nettopp slikt som er stjålet. Det var for bra til å la være. (Det kan jeg tenke mer på når jeg sitter der i fengsel). Teksten står for øvrig Cesar Vallejo for. Via bildetyveriet ble jeg litt bedre kjent med ham også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s