Radio silence

Det har vært litt stille her på bloggen en stund.

Det er fordi det har vært alt annet enn stille alle andre steder.

monster under sengaDet kom en bok, blant annet. En liten barnebok, i Cappelen Damms leseløve-serie. Den heter «Monster under senga», og er en Løveunge, for de som akkurat har begynt å lese.

Og så kom det en hund. Den tisser på gulvet tjueto ganger om dagen, så det er flaks for den at den er søt, for å si det sånn.

I sommer ble vi dessuten shanghaiet til VG familieklubben, hvor vi skriver fast to ganger i måneden. Øystein har blant annet skrevet om sterilisering, i en sak som ble blir lest halvt i hjel. Å ha fjeset sitt klistret ut på VG i poster-størrelse med overskriften «Steriliser deg – og slipp dama di fri!» har ført til en god del latterkrampe både hjemme og ute. Vi har også laget en omvendt valgomat, skrevet om markedsverdien på nyskilte, og om overgangen fra kjernefamilie til stjernefamilie.

Og så kommer det en bok til, neste år, om stjernefamilier. Den holder vi på med nå. Det er derfor det er litt fullt i hodet, og tilsvarende tomt på bloggen.

Helt til denne hunden kom og begynte å tisse på gulvet. Skriving er terapi, sies det. Det kan bli nødvendig med noen egenterapi-innlegg framover. Korte. Det er alt det er tid til mellom tørking av dammer.

Blogglistenhits