Tenåringen: det mest sjarmerende dyret i familiedyrehagen

«Jeg kan lære deg å sminke deg og ta på deg litt mer ordentlige klær, så kan det hende du blir mer populær», tilbød den ene av husets tenåringer for et par mandager siden. Jeg kjørte henne til skolen iført det jeg gikk og stod i, en småfrekk kombinasjon av hjemmestrikka ullsokker, fleecejakke (herremodell) og pysjbukse. Det er riktignok ikke det jeg pleier å gå i utendørs, men målet med kjøreturen var å få nevnte tenåring tidsnok på skolen, etter at hun hadde brukt litt for mye tid på, wait for it, å sminke seg og ta på ordentlige klær.

Hver art har sine kjennetegn. Tenåringsforeldre kan, foruten de klassiske dype rynkene i panna, kjennes igjen på tilløp til hverdagsforsoffenhet. En hastig sammenrasket hårsveis, en mor med klumpete mascara, en far med soverusk i øyekroken. Bær over med oss. Vi har ikke hatt tilgang på speil, eller for den saks skyld dusj med varmt vann, på flere dager. Badet har blitt et uinntakelig fort av sminke og hårvoks, til de underligste tider på døgnet.

Tenåringene sjøl er blant de artigste dyrene i familiedyrehagen, og opererer etter en helt egen logikk. Personlig hygiene har høy prioritet, mens et minstemål av hygiene i rommene de oppholder seg i, tilsynelatende ikke betyr noe. Ting slippes på gulvet tjue centimeter fra nærmeste søppelkasse. Rommene deres har periodevis et vegg-til-vegg-teppe av rene og skitne klær, sengetøy, rotter, og innimellom en forvillet lillesøster eller-bror som må hentes ut ved hjelp av søkestang og lavinehund.

Tenåringens livskvalitet måles i tilgang på wifi og nudler og tilsvarende fravær av leggetider. Tenåringer opplyser gjerne at alle andre har mye mindre regler enn akkurat dem, som har verdens strengeste og kjipeste foreldre. På direkte spørsmål om hvem alle andre er, og akkurat hvilke regler det gjelder, blir tenåringsdyret påfallende ullent i kommunikasjonen. Det kan være en som kanskje heter Bjarne eller Bjørn eller Bjørnar, som tenåringen ikke nødvendigvis kjenner men i hvert fall har hørt om, som en gang fikk lov å være ute til elleve eller ett eller kunne komme hjem når han ville.

På hjemmebane verner tenåringen om sitt eget privatliv, men forsyner seg gjerne av andres. Det er alltids noe i et skap eller en skuff som kan være verdt en titt, om ikke annet kan det hende tenåringsdyret finner en sjokolade eller en pose chips som noen, dumme som de er, har forsøkt å gjemme unna til helga. Med sin magiske evne til å tilegne seg hele husstandens passord kan tenåringsdyret i et artig øyeblikk også finne på å endre tilgangen til Netflix, sånn at når mor forsøker å logge seg inn for å se en serie, bare får barnetilgang med my little pony-filmer og et nytt profil-ikon, som vanligvis er et eller annet med nebb.

Tenåringen har sterke meninger om hva det går an å ha på seg. Det kan imidlertid virke som disse meningene varierer noe fra dag til dag, eller påvirkes av en form for intergalaktiske svingninger. Mors ytterjakke, for eksempel, kan være ØØØØ en dag, mens den neste dag er borte, fordi tenåringen heller ville gå med den enn med sin egen. Mor har følgelig lært seg at det er lurt å ta lommeboka ut av innerlomma før jakka henges på knaggen. Av noenlunde samme grunn hender det mor må velge helt andre sko enn hun hadde tenkt, fordi de vanlige skoa er på tur, sammen med jakka, og gudene vet når noen av delene dukker opp igjen.

«Vet du at når sola skinner på deg ser det ut som du har et pannebånd av sølv?», påpeker tenåringen gjerne om mor har slurvet med å farge etterveksten. Ikke helt ubegrunnet, for om forfengelighetskurven (forhåpentligvis) nærmer seg en slags topp ved fjortenårsalderen, daler den markant etter passerte førti, og det er ikke BARE på grunn av dårlig tilgang på badet. Men de grå håra kommer fra et sted, og i vår sammensatte familie ser vi på det med en viss bekymring. For med tre pluss tre barn, hvorav de fire yngste kommer til å være tenåringer omtrent på likt, ser vi to voksne for oss at vi kommer til å sette en slags rekord i rask aldring de nærmeste årene.

Men akkurat når vi scroller gjennom Finn.no for å se hva som er rett kategori om man ønsker å gi vekk en tenåring eller tre, kommer vi hjem til nyvasket bad. Det er tenåringsdyret, det også. Og bordet er dekket. Vi får beskjed om å sette oss, for middagen er snart ferdig.

Så blir det som det alltid blir, vi beholder vel denne også.

Blogglistenhits

Foto: Pexels 

4 tanker om “Tenåringen: det mest sjarmerende dyret i familiedyrehagen”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s