– Du er jo frisk nå?

KRAFTTAK MOT KREFT: Jeg har en lett hyperaktiv lillesøster, som går tur hver bidige dag. Det har hun gjort i over 400 dager, uansett regn, sludd eller influensa. Hun prøver seg på ståpadling og nedoversykling, og er uoffisiell norsk mester i steking av pannekaker på stormkjøkken på en tilfeldig fjelltopp en tilfeldig onsdag, med påfallende blide unger på slep.

 

Padlekristin
Ting Kristin gjør mens jeg ser på Netflix

Jeg føler ofte at jeg kommer litt til kort ved siden av henne, siden hun også er den som husker bursdagen til alle i familien, syr rosa grisekostymer en ettermiddag hvis et barn av en eller annen grunn trenger det på skolen, eller strikker Marius-genser til meg fordi jeg mener at jeg trenger det.

 

Det er lett å tenke at Kristin fikser det meste.

Det som ikke synes utenpå, er at Kristin av og til ikke fikser noe som helst. I hvert fall ikke det hun helst vil fikse, når hun vil fikse det.

Kristin fikk spyttkjertelkreft i 2011. Hun ble operert, med påfølgende strålebehandling i Bergen i sju stive uker. Samtidig måtte hun operere vekk en godartet cyste i hodet. Sånn av-med-lokket-operasjon. Det måtte hun gjøre på nytt i 2014. Kristin er ikke så glad i Bergen mer.

Kristin
Klar for Halloween

Men Kristin er happy, for hun overlevde, og det er faktisk ikke alle som gjør det. Hun fikk en del senskader hun ikke var forberedt på, men målt mot at alternativet var å si takk for seg, er det tross alt å foretrekke.

Til daglig er senskadene likevel hjertelig til stede, i en sånn grad at hun er blitt ufør. Hun har fått kronisk fatigue. Der noen hver kan kollapse etter en lang arbeidsdag, drømmer Kristin om å kunne gjøre nettopp det – altså å være bare vanlig sliten. Hun har mistet turboen, og av og til selve startknappen. Strålingen har dessuten klabbet til det ene øret, og sørget for skrøpelige tenner. Hun har fått tinnitus, redusert gap, trøbbel med kjeven, ledd og muskler. Blant annet.

Hun dro tilbake på jobb da hun var ferdig med strålebehandlingen. – Jeg var jo frisk, men følte meg elendig, sier hun til Bygdebladet, hvor hun er intervjuet i forbindelse med årets Krafttak mot kreft.

For Kristin betyr senskadene at hun av og til ikke kommer lengre enn til sofaen, uansett hva familien måtte ha av planer den dagen. Det betyr at hun må prioritere nøye hvordan tid og krefter skal brukes. Det er derfor familie og venner opplever Kristin som et overskuddshorn av et menneske: Hun prioriterer oss.

Og tur. Hver dag. På bra dager, en lang tur. Gjerne på sykkel eller padlebrett, for variasjonens skyld. På veldig dårlige dager, en veldig kort tur. Skritt for skritt nærmere målet – å komme tilbake i jobb.

– De korteste turene er de viktigste, fordi jeg selv må jobbe for at jeg skal bli sterkere, konstaterer Kristin nøkternt. Hun merker at det hjelper, og motiveres av den ubrutte grønne streken av turer på aktivitetsklokka.

Ironisk nok er Kristin derfor i ferd med å bli sprekere enn meg. Det er fryktelig irriterende. Og det er ikke så rart at mange tenker at hun er sprek, for når hun først er ute, er det som regel i turklær.

KRistin_ladingDet som ikke synes, er alt hun må velge vekk. Det er en lang liste med små og store ting, som de fleste av oss gjør uten å tenke over det, hver eneste dag. Det er lett å bli litt misunnelig på henne, der hun ligger under pleddet med fyr i peisen mens vi andre er på jobb. Men hun jobber, hun som ligger under pleddet også. Med å lade batteriene så hun orker å være med på alt det vi andre ikke tenker over. Å følge ungene på trening, gå på en konsert, rydde huset.

Jeg utsetter husrydding så lenge jeg kan. Hun har lyst til å orke å rydde huset.

Respekt, Kristin.

Minst én av tre som overlever kreft, rammes av senskader. Det kan bety et liv med smerter og begrensninger, og ofte en sorg over at livet ikke ble som man hadde tenkt. Pengene fra årets Krafttak mot kreft skal gå til forskning for å forebygge, behandle og leve med senskader etter kreftbehandling, og til tilbud som kan gjøre hverdagen lettere for de som lever med senskader.

Slik kan du bidra:

  • Gi en gave til kontonummer 1503.07.66056
  • Gi en gave på SMS: Send kodeord GAVE til 2277. Da gir du 200 kroner, som blir belastet telefonregningen din. 
  • Vipps for eksempel 200 kroner til 2277 (Kreftforeningen)

 

Blogglistenhits

Alle bilder er rappet fra Kristin.

3 kommentarer om “– Du er jo frisk nå?”

  1. Den e skummel den fella man stadig går i: at man tror at man vet hvordan andre har det – og dermed plasserer personer i diverse skuffer – æ PRØVER å minne mæ sjøl ofte om at æ ikkje vet hvordan andre har det før æ har prøvd deres sko…. men enkelt e d ikkje!!! Masse god energi sendes til din søster – og dæ 🕊

    Likt av 1 person

  2. Selv er jeg mor til en sønn med senskader og skulle så gjerne ønske å få oppleve hverdagen hans bare en dag, for da hadde det kanskje vært enklere å forstå alle utfordringene han har.
    Det er så mange som har så mye meninger, uten å ane hva han sliter med både utad og i det skjulte.
    Stå på Kristin! Masse god energi sendes fra meg også!♥️🤗

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s