Kategoriarkiv: Samliv

Deltidssamboerskap er også et skap

Ferielogikk

Det. Skal. Bli. SÅ. Deilig. Å. Bare. Slappe. Av. Sier vi. Ikke gjøre noen ting! Ingen vekkerklokke, ingen timeplan, ingen som maser, bare masse tid til bøker og hengekøye og blåbærplukking og lange måltider og alt annet vi har sett for oss at vi skal gjøre og ikke gjøre akkurat disse to ferieukene. To uker uten barn, bare oss to voksne, på selveste drømmeferiestedet, den ganske gamle og litt skeive hytta i skogen, hvor det av og til bor noen mus, og hvor nærmeste bebyggelse er såpass langt unna at det går an å vandre lettkledd til utedoen uten at det påvirker naboforholdet.

Planen

Den første dagen går ganske bra. Vi går litt i ring, men det tar tross alt litt tid å lande; finne ferieformen, venne seg til at det er tomt for både unger og tomt for internett, er vi enige om.
Dag to legger vi ut på den tradisjonelle handleturen over grensa, som strengt tatt handler mer om turen enn om handlingen. Vi ser på sommertomme høyfjellshotell og sier de samme tingene som vi pleier å si når vi kjører denne turen på denne tiden (her er det neimen ikke mye liv om sommer’n, hmmm, skuterleder, det trenger vi sikkert ikke passe oss for nå), og når vi kommer fram til den lokale pizzeriaen som har ekte italiensk pizza med for eksempel reker, ananas, peanøtter og curry, sier vi at vi burde virkelig prøve den sykeste av dem alle sammen, den med fläskfilé, banan, curry og bernaise, men vi tør ikke ta steget i år heller.

Bitttelitt skogbruk, bare?

Dag tre begynner det å klø litt. Njah, sier mannen. Jeg tror jeg bare går en tur på tomta. Ser litt hvilke trær som må tas. Må tenke litt på ved! Han liker godt å tenke litt på ved. Jeg sier at jeg har lyst å skrive litt. Jeg åpner pc-en. Men er det ikke ganske rotete på hytta? Det er ikke så lett å skrive når det er rotete. Jeg rydder litt. Finner litt muselort. Spindelvev. Er det ikke egentlig ganske lenge siden vi rundvasket dette stedet, tenker jeg, mens pc-en står og lyser blått for seg selv.

En uke senere har vi slitt ut to par arbeidshansker som bare så vidt lar seg reparere med gaffateip. Vi har brukt opp tre par gummihansker og en hel flaske med vaskemiddel. Vi har lempet ved fra binger til vedskjul og henger. Vi har svettet i vernebukse og sagd ned tørre grantrær. Vi har vasket gulv og vegger og tak i tømmerhytta som ikke har innlagt vann. Vi har ryddet i uthus og kjørt et hengerlass med gammelt skrot til gjenvinningsstasjonen, snekret ny bakside på benkeskapet så ikke musene skal komme seg inn, og kokt sakte-kaffe på vedkomfyr fordi det er da den smaker best.

Spor etter avslapning

Det er litt Gulag-ferie, konstaterer mannen.

Mhm, sier jeg.

Men vi har kost oss?

Vi har kost oss.

Det var sånn i fjor også. Da fant vi på at vi skulle bygge et par ting som ville trenge ordentlig fundamentering. En utegrill og noen benker, og sånt kan virkelig ikke bygges uten at det står ordentlig? Vi spurte med vilje ingen andre enn oss selv, og var rørende enige da vi oppsøkte det lokale pukkverket for å hente et realt lass med 8/16-pukk, som vi fraktet med trillebår de siste hundre metrene på humpete sti. Og neste år? Ny trapp til utedoen, tenkte vi. Med stein og grus fra elva. Da må vi uti og grave den opp sjøl. Det blir ferien sin.

Hjemme har vi et hus hvor vi bor resten av året. Det kunne ikke falle oss inn å vaske verken vegger eller tak.

Blogglistenhits

Et blikk i krystallkula

krystallkulaLa oss si at du surrer deg inn til en spåkone. Ikke bry deg så mye om hvorfor du havnet der, for hvis du skal fortelle om det er du uansett nødt til å dikte opp en eller annen syk historie som får det til å høres så ironisk ut at det er sosialt akseptabelt. Men nå er du der, og du kikker inn i krystallkula. Les mer Et blikk i krystallkula

«Home sweet home» (fjellvettregler etter hjemkomst fra hyttetur)

De nye fjellvettreglene er sikkert bra. Men de tar ikke høyde for de virkelig farlige situasjonene, som oppstår før avreise og etter hjemkomst. Her er tilleggsreglene, som kan redde liv, forhold og materielle verdier!

  1. Planlegg turen så det er nok tid mellom arbeids-/skoledagens slutt og avreise, sånn at pakke- og transportansvarlig slipper hjerteinfarkt, sprukne blodkar og brøleanfall. (Lytt til erfarne panikkpakkere: Det er alltid nødvendig med minst dobbelt så lang tid fredag før avreise, som du legger opp til mens du er tidsoptimist mandag formiddag).
  2. Tilpass turen etter evne og forhold. Husk at mesteparten av overskuddet ditt er brukt opp før du har kommet så langt som inn i bilen (ref punkt 1), og at evnen til å takle for eksempel gjenglemt hyttenøkkel er tilsvarende redusert. Det kan fort påvirke diverse forhold (it’s complicated), og da er det viktig at du ikke har glemt vin.
  3. Ta hensyn til værvarselet. Er det meldt kraftig nedbør, tenk nøye gjennom om du orker å sitte inne på hytta hele helga med en gjeng rastløse unger uten internett-tilgang.
  4. Sørg for nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.  img_5208-1
    Vær forberedt på at ingen av ungene gidder å hjelpe til med å rydde etter at dere har kommet hjem, og at nødvendig sikringsutstyr (stegjern , klatretau, hjelm) ligger lett tilgjengelig i gangen sånn at husstanden kan evakueres raskt og sikkert ved en eventuell nødsituasjon. Merk høy skredfare, samt økt brannfare (mer fristende å brenne rotet enn å rydde det på plass). Ha alltid med mobiltelefon så du kan småsyte litt på Facebook hvis du setter deg fast.
  5. Vend i tide, det er ingen skam å bli hjemme.

Den andre kvinnen

Jeg kjenner henne mest indirekte, selv om hun på mange måter er en av de viktigste personene i livet mitt. Vi er ikke hjemme i hverandres kjøkken og diskuterer krig og fred og religion og politikk og sånn, men jeg vet for eksempel at hun liker kaffe og er veldig flink til å bake grytebrød med sprø skorpe. Les mer Den andre kvinnen

Det har blitt så lett å skille seg

Det har blitt så lett å skille seg, sier folk.

Folk går fra hverandre så lett, det har blitt så vanlig, sier folk.

Hva med ungene, tenker de ikke på ungene, sier folk.

I den offentlige samtalen er det en sånn ting som det er helt greit å si, det vekker ingen debatt, det hever ingen øyenbryn, det har vært sagt så mange ganger at det har blitt en slags sannhet.

Dette er hva jeg tror:

De som sier at det er lett å bli skilt, er enten fortsatt gift, eller har aldri vært gift.

De kan snakke om skilsmisse i én setning og julekaker i den neste, fordi det er ord som ikke gir så mange assosiasjoner. Eller, julekaker gir sannsynligvis flere. Skilsmisse, sier de kanskje, og så blablabla, og så går de over til å snakke om julekaker, og da kan det hende de får vann i munnen, for de tenker på lukter og smaker, det blir litt julestemning inni hodene deres med en gang, og de lurer på hvor de la oppskriften på berlinerkranser.

Hei du! Du, ja! (Eadweard Muybridge. Animal locomotion: an electro-photographic investigation of consecutive phases of animal movements. 1872-1885. USC Digital Library, 2010. Wikimedia Commons)
Hold kjeft. Spis julekaker. (Eadweard Muybridge. Animal locomotion: an electro-photographic investigation of consecutive phases of animal movements. 1872-1885. USC Digital Library, 2010. Wikimedia Commons)
De som har testet konseptet skilsmisse, henger ikke nødvendigvis med over til julekakene like kjapt. Skilsmisse er også et ord som har lukt og smak og assosiasjoner. Er skilsmissen helt fersk, er den kanskje som et stykke rått kjøtt, som blodsmak i kjeften, som en knyttneve i trynet, som en innebrenner-kvise det endelig har gått hull på, det er bare å velge. Det kan hende ingen passer, det kan hende alle passer, men ferske skilsmisser forbindes sjelden med fest og basar. En modnet skilsmisse kan være innviklet, utviklet, forviklet. Kanskje mindre sår, kanskje enda verre enn da den var fersk. Som knekkebrødsmuler i senga, som lukten av en gryte som har brent seg, som et vemodig minne, som en evig påminner om den store, viktige tingen du ikke fikk til. Jeg vet ikke. Jeg vet bare hva som stemmer for meg. Du vet hva som stemmer for deg. Folk som uttaler seg om hvor enkelt det er å skille seg, vet ingen av delene.

Men de har rett i én ting: Skilsmisse er nokså vanlig. Jeg har snakket med mange som er skilt. Vi har ulike erfaringer, til dels veldig ulike erfaringer til og med. Men vi har EN ting til felles:

  • Ingen synes det var lett.
  • Ingen hadde det som første utvei.
  • Vi vil sannsynligvis ikke anbefale deg å prøve det.
  • Vi må konsentrere oss VELDIG for ikke å klabbe til de som tror skilte foreldre ikke tenker på ungene.

Til deg som fortsatt er gift, eventuelt aldri har vært det: Det er helt sikkert ting du vet mer om enn skilsmisse. Husk på det før du åpner munnen neste gang, med mindre det er for å stappe inn en julekake.

Hva med kjærlighetsbarnet?

Seks varianter av standardspørsmål til nyfamilie:

-Dere skal ikke ha en til, da? (blunk, blunk)

-Seks barn, woo-hooo! Når kommer den sjuende, da? (hæhæhæhæ)

-Mine barn og dine barn, når slår dere til med «våre barn», da? (hæhæblunkhæhæ)

-Når kommer kjærlighetsbarnet, da? (blunk, blunk). (Kjærlighetsbarn? I motsetning til…hva da, egentlig? Vanlige barn?)

-Tenker dere å, eeeeh, hahahahahaaaa, jaaa, vil dere ha flere, eller? (liksomlatter)

-Åja, det blir nok en sjuende tenker jeg! (Know what I mean? Know what I mean? Nudge, nudge. Wink wink. Say no more!)

Svar:

-Nei.

Delt fast bosted

Tog for tog, en vanlig mandag mellom to hus.

Mandag morgen starter som vanlig med tanken som burde vært tenkt søndag kveld: Hva må være med i bagen?

Med rutinen kommer standardsvaret; så lite som mulig. Tannkost, nei, har en i hvert hjem. Det samme gjelder varm jakke, regntøy, og joggesko i tilfelle lysten på en joggetur blir større enn lysten til å undersøke hvor dypt ned i sofaen det er mulig å synke. (Det har faktisk skjedd, og det finnes vitner). Pc? Må med. Og mobiltelefon. Kanskje et ekstra par sko, fordi forfengelig trumfer praktisk.

Uansett alltid det samme; hektisk aktivitet de siste minuttene før avgang. Alltid lure på hva man har glemt. Aldri glemme hadet-kosen. Ny uke. Annet hus, andre lukter, andre vaner. Men det er også en vane, som når den foregår i sin faste rytme blir en ting som bare er.

«Delt fast bosted» heter det, når foreldre skiller lag og barna skifter hus hver uke. Hos oss skifter sju av åtte hus hver uke. Vi synes vi har det fint, vi.