Kategoriarkiv: Samliv

Deltidssamboerskap er også et skap

Return of the Julemenneske

img_85641160Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig sitter jeg her og lager julekalender. Det er lenge til desember. Alt for lenge, synes jeg i dag. Jeg har lyst å kjøpe juletre. 13. november er kanskje litt tidlig. Jeg ser den. Men jeg har dratt fram julepynten. Jeg skal bare se litt på den.

Jula har ligget litt brakk her noen år. Det er så mange tradisjoner som på en eller annen måte er knyttet opp til familie. Men hva skjer med familietradisjonene når familien endrer form? De første annerledesjulene ble litt blasse. Les mer Return of the Julemenneske

Fra kjerne- til stjernefamilie

Stjernefamilie (subst.): Kjernefamilie som har endret form, men ikke funksjon. (Vår definisjon)

Første gang jeg kom over begrepet stjernefamilie – stjärnfamilj – var på insta-kontoen til krimforfatter Camilla Läckberg. Hun er skilt to ganger, planlegger sitt tredje bryllup, har to pluss ett barn pluss ett barn, og er hjertelig bonusmor for eksmannens to barn, i tillegg til å være god venninne med eksens eks. Blant annet.

Hennes drøyt 150.000 følgere får innblikk i hverdagslivet i en familie hvor brudd mellom voksne ikke betyr at alle relasjoner må rives opp med roten. Det er jo ikke bonusbarna man skiller seg fra?

Det er ikke nødvendigvis bare enkelt å få til et knirkefritt samarbeid etter et brudd. Men det er ikke nødvendig å gjøre det vanskeligere enn det må være heller?

 

IMG_7960.JPG
KK 37/16

I KK 37/16 er en vaskeekte stjernefamilie intervjuet. De samarbeider på kryss og tvers, og det hele går egentlig ganske greit. Journalisten velger å kalle dem «Norges kanskje rauseste par». Jeg tviler ikke et øyeblikk på rausheten i familien som er intervjuet – men jeg tror det er mye vanligere enn man kan få inntrykk av, både i intervjuet og generelt i det offentlige ordskiftet.

 

Vi hører så mye om dem som ikke får det til, om ekser som setter seg på tvers som et kyllingbein i halsen, og fagfolk som svartmaler 50/50-løsninger. Og det er klart vi må diskutere både 50/50 og andre problemstillinger rundt familier som går i oppløsning.

Men det er viktig å høre fra dem som får det til også. Som Camilla Läckberg så tydelig velger å gjøre. Jeg synes hun fortjener en solid tommel opp for at hun viser at det går an å finne løsninger bare man er villig til å se etter dem, enten det er på kryss eller tvers. Det kan til og med være hyggelig. Jo flere eksempler vi ser på at det går an å samarbeide, jo lettere blir det å tenke samarbeid sjøl.

Det er ikke sikkert eksen mente å være spydig.

Det kan hende den nye partneren til eksen er utrolig hyggelig.

Det kan hende bonusbarna synes det er gøy å besøke hverandre på kryss og tvers, også i ukene de ikke bor under samme tak.

I Sverige er stjärnfamilj et begrep med egen wikipedia-side, mer politisk forklart enn definisjonen jeg har laget her i toppen av innlegget. Jeg liker bedre den enkle varianten. Kjernefamilien har endret form, men ikke funksjon. Det handler først og fremst om at de voksne må være voksne, sånn at barna kan få lov til å være barn.

 


Dette innlegget publiseres hos Tara.no. Det er en revidert utgave av et tidligere innlegg her på bloggen.

 

Ferielogikk

Det. Skal. Bli. SÅ. Deilig. Å. Bare. Slappe. Av. Sier vi. Ikke gjøre noen ting! Ingen vekkerklokke, ingen timeplan, ingen som maser, bare masse tid til bøker og hengekøye og blåbærplukking og lange måltider og alt annet vi har sett for oss at vi skal gjøre og ikke gjøre akkurat disse to ferieukene. To uker uten barn, bare oss to voksne, på selveste drømmeferiestedet, den ganske gamle og litt skeive hytta i skogen, hvor det av og til bor noen mus, og hvor nærmeste bebyggelse er såpass langt unna at det går an å vandre lettkledd til utedoen uten at det påvirker naboforholdet.

Planen

Den første dagen går ganske bra. Vi går litt i ring, men det tar tross alt litt tid å lande; finne ferieformen, venne seg til at det er tomt for både unger og tomt for internett, er vi enige om.
Dag to legger vi ut på den tradisjonelle handleturen over grensa, som strengt tatt handler mer om turen enn om handlingen. Vi ser på sommertomme høyfjellshotell og sier de samme tingene som vi pleier å si når vi kjører denne turen på denne tiden (her er det neimen ikke mye liv om sommer’n, hmmm, skuterleder, det trenger vi sikkert ikke passe oss for nå), og når vi kommer fram til den lokale pizzeriaen som har ekte italiensk pizza med for eksempel reker, ananas, peanøtter og curry, sier vi at vi burde virkelig prøve den sykeste av dem alle sammen, den med fläskfilé, banan, curry og bernaise, men vi tør ikke ta steget i år heller.

Bitttelitt skogbruk, bare?

Dag tre begynner det å klø litt. Njah, sier mannen. Jeg tror jeg bare går en tur på tomta. Ser litt hvilke trær som må tas. Må tenke litt på ved! Han liker godt å tenke litt på ved. Jeg sier at jeg har lyst å skrive litt. Jeg åpner pc-en. Men er det ikke ganske rotete på hytta? Det er ikke så lett å skrive når det er rotete. Jeg rydder litt. Finner litt muselort. Spindelvev. Er det ikke egentlig ganske lenge siden vi rundvasket dette stedet, tenker jeg, mens pc-en står og lyser blått for seg selv.

En uke senere har vi slitt ut to par arbeidshansker som bare så vidt lar seg reparere med gaffateip. Vi har brukt opp tre par gummihansker og en hel flaske med vaskemiddel. Vi har lempet ved fra binger til vedskjul og henger. Vi har svettet i vernebukse og sagd ned tørre grantrær. Vi har vasket gulv og vegger og tak i tømmerhytta som ikke har innlagt vann. Vi har ryddet i uthus og kjørt et hengerlass med gammelt skrot til gjenvinningsstasjonen, snekret ny bakside på benkeskapet så ikke musene skal komme seg inn, og kokt sakte-kaffe på vedkomfyr fordi det er da den smaker best.

Spor etter avslapning

Det er litt Gulag-ferie, konstaterer mannen.

Mhm, sier jeg.

Men vi har kost oss?

Vi har kost oss.

Det var sånn i fjor også. Da fant vi på at vi skulle bygge et par ting som ville trenge ordentlig fundamentering. En utegrill og noen benker, og sånt kan virkelig ikke bygges uten at det står ordentlig? Vi spurte med vilje ingen andre enn oss selv, og var rørende enige da vi oppsøkte det lokale pukkverket for å hente et realt lass med 8/16-pukk, som vi fraktet med trillebår de siste hundre metrene på humpete sti. Og neste år? Ny trapp til utedoen, tenkte vi. Med stein og grus fra elva. Da må vi uti og grave den opp sjøl. Det blir ferien sin.

Hjemme har vi et hus hvor vi bor resten av året. Det kunne ikke falle oss inn å vaske verken vegger eller tak.

Blogglistenhits

Et blikk i krystallkula

krystallkulaLa oss si at du surrer deg inn til en spåkone. Ikke bry deg så mye om hvorfor du havnet der, for hvis du skal fortelle om det er du uansett nødt til å dikte opp en eller annen syk historie som får det til å høres så ironisk ut at det er sosialt akseptabelt. Men nå er du der, og du kikker inn i krystallkula. Les mer Et blikk i krystallkula