Kategoriarkiv: Samliv

Deltidssamboerskap er også et skap

Juletomt

View this post on Instagram

Julevær, check.

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Det er det ene livet, hvor huset er fullt av liv og rot og kjøkkenbenken renner over av kopper som aldri rydder seg selv inn i oppvaskmaskinen, og jeg prøver å hjelpe til med lekser ganger tre mens jeg lager noe som skal likne på en næringsrik middag, noe som i seg selv ikke er så lett siden en tredjedel av middagsgjestene ikke vil ha noe annet enn pasta, og jeg kjører og henter på aktiviteter og blåser på skinnleggen til hun som alltid snubler på vei opp trappa for tiden, og vi leser om den vesle bygda som hadde glemt at det var jul, og prøver å huske at det er jul sjøl og pynter med en ekstra nisse, og jeg besvimer i sofaen når jeg tror alle er i seng, bare for å muteres til et brølemonster sju minutter etterpå når jeg nok en gang hører tassing i trappa, og jeg føler jeg må stå opp omtrent før jeg har lagt meg, og tenker at hvis ikke kaffe hadde vært oppfunnet, hadde jeg sittet i fengsel.

Det er fine uker.

Og så er det det andre livet, hvor jeg våkner om morran og får lov til å stirre litt tomt inn i en vegg helt til hjernen har tatt inn over seg at kroppen faktisk har stått opp. Hvor noen av og til oppfordrer meg til å sove så lenge at hjernen og kroppen kan stå opp samtidig. Hvor jeg kan jobbe så lenge jeg vil, uten å se på klokka hvis et møte trekker i langdrag. Hvor ingen av oss klager på middagen. Hvor jeg av og til rekker å trene. Hvor jeg ofte sovner i stedet for å besvime om kvelden.

Det er også fine uker.

Men det er noe med jul. Jeg elsker jul. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, jeg tror ikke det er særlig rasjonelt. Men jeg merker at skiftet mellom ukene med og uten barn, som har har sin ukompliserte rytme resten av året, er litt skarpere i desember. Det er en overgang fra myldrende julekaos, til en følelse av ganske tomt.

De hjemmelagede julenissene titter på meg med skjevt påtegnet smil, og jeg merker at jeg skuler litt tilbake.

Spørreundersøkelse om julekvalitet

(Foto av den sjeldne husjulenissen)

Vi har i dag gjennomført den årlige julespørreundersøkelsen. Vi brukte en kvalitativ metode, med intervjuer av målgruppen. Halve målgruppen, for å være helt nøyaktig. Rent statistisk regnes det vel som et representativt utvalg, men siden hele Kaptein Sabeltann-fraksjonen er i den andre halvparten, vil det bli gjennomført intervjuer også der. Undersøkelsen foregikk på kjøkkenet mens vi smurte etterskolemat, så i år klarte vi å unngå å snakke med mat i munnen mens intervjuene pågikk. Vi vil gjerne rose oss selv for akkurat det. Undersøkelsen var som vanlig både inspirerende og hyggelig, om enn noe springende.

Her er rapporten i sin helhet:

Hva er det aller beste med julen?

Barn1 (13):
– At hele familien samler seg.
– Men hele familien samler seg jo egentlig ikke.
– Jeg vet det. Men det er kjekt når vi gjør det.
– Å gi gaver, særlig når jeg kan se reaksjonen til dem som får dem når de pakker opp.
– Bakedag.
– Peppernøtter, serinakaker, sirupsnipper og pepperkaker. Og brente mandler!! Mmmmm!
– Sofa og peis og julefilm.

Barn2 (10):
– Peis! Og snø!!!
– Vi bor i Rogaland. Vinter betyr bare at regnet er enda kaldere enn vanlig.
– Jeg vet det. Men jeg vil ha snø likevel. Og vi kan fyre i peisen uansett!
– Å se på pepperkakebyen.
– Bake julekaker.
– Pynte juletreet.
– Legge gaver under det store juletreet i byen.
– Pinnekjøtt.

Barn3 (7):
– Hmmm. Julestemning?
– Vet du hva julestemning er?
– Nei. Men vi må ha det.
– Ok. Andre ting?
– Snø og pepperkakefuglehus og snøballer og julepynting og lys og få gaver og juleverksted. Og julekalender. Og ønskeliste. Og snøballykt.
– Alt, egentlig?
– Ja. Kan vi ta pakker også når vi er ved det store juletreet i byen?

Resultatene fra undersøkelsen danner grunnlaget for familiens julefeiring, i år igjen. Bortsett fra det med snø, som vi ikke er helt sikre på hvordan vi skal løse, tenker vi at dette er innafor hva vi klarer å levere på selv på en litt regngrå tirsdag.