Kategoriarkiv: Småbarnsliv

En søt allianse

Da jeg kikket oppi nugattiboksen i morges, var den så godt som tom. Det er mindre enn en uke siden den kom i hus. Jeg kremtet og så på niåringen. Hun valgte dådyrøyne-strategi, og etterlyste samtidig sin stefar. Kunne det tenkes at han ville komme med fly fra øst til vest også denne uken? Kunne hun eventuelt ringe ham og spørre?

SMØRER TYKT PÅ
De har en nugattiallianse, de to. De er skjønt enige om at livet er litt bedre å leve hvis man av og til har usunt pålegg på brødskivene. Og da jeg sa nei til denne konkrete formen for livskvalitet i handlekurven forrige helg, forente de sin affekt og tok felles affære. Én stor og en liten marsjerte tilbake til butikken, med kun ett punkt på handlelista. Den store med et lurt blunk. Den lille med et strålende smil. Underveis diskuterte de verdensproblemer og utleverte hemmeligheter. Blant annet om meg. Visste han for eksempel at jeg en gang prompet mens jeg lot som jeg trakk i et håndtak? Jo, det hadde han hørt om, men en god historie kan ikke fortelles for ofte eller for høyt. Men visste hun at jeg en gang bommet da jeg skulle rygge bilen hans ut av garasjen?

SMÅ SKRITT
De hilste på hverandre for første gang for tre år siden. Den lille husker at det var flaut og rart å hilse på mammas nye kjæreste. Den store husker sommerfuglene i magen, og den forløsende følelsen av brutt is da den lille etter et par timer slo ham på rompa og lo.

Så oppdaget den lille, hun som har hår, at det gikk an å erte han store, han som ikke har hår. I retur fikk han uten hår lov til å erte henne tilbake, mye drøyere enn noen av oss andre fikk lov til. Ikke lenge etter var han oppført han på hennes faste klemmeliste. Og plutselig gjør de to mytteri og marsjerer av gårde til butikken for å bryte nugattiforbudet, som om det har vært dem mot øvrigheta siden tidenes morgen.

FRA KJERNEFAMILIE TIL STJERNEFAMILIE
Det tar litt tid å vokse seg inn i en ny familie. Der klassiske kjernefamilier som regel er ganske saktevoksende, er de nye konstellasjonene som vokser fram mer som familieutgaven av «The Big Bang». «Det føltes litt som å våkne og få beskjed om at jeg hadde fått fem nye søsken i løpet av natta», kommenterte ett av barna tørt, da nyfamilier på begge sider var etablert.

UTVIDET ROLLELISTE
Men søsken blir ikke søsken bare fordi man plutselig kan kalle dem det i navnet. Og selv om bonusbarn absolutt oppleves som en bonus, er det heller ikke sånn at man føler seg som hundre prosent mor eller far til en ekstra bukett med barn fra en dag til den neste.

Det tar litt tid å sette opp den nye rollelista, og finne sin plass. Ingen skal erstatte noen, så det er en del nye roller som må defineres. Og så oppstår det nye allianser, på kryss og tvers, med eller uten nugatti. Da begynner vi å snakke bonus.

Campingliv

 

beduincamp
zzz

Beduincamp i stua, dag 3. Beduin (9) motsetter seg pålegg om riving. Hun har sovet i campen to netter. Mora til beduinen mangler alle kjøkkenstolene, all plass på stuegulvet og etterhvert generell tålmodighet.

 

For øyeblikket har beduinen sitt ned-aksjon inni teltet, med kakao og lapper med jordbærsyltetøy, og kan således ikke flyttes uten at det kommer kliss på alle husets tepper og puter. «Og da må du vaske det», sier beduinen i en kort kommentar, som vanskelig kan oppfattes som annet enn en trussel. Det tilspisser seg raskt nå.

Blogglistenhits

Spor

Når jeg kommer hjem og tv-en er vridd sånn at det går an å se den fra kjøkkensofaen,

når det er smuler etter tørre nudler i det lodne gulvteppet på stua,

når det står en skål med nugattirester og en skje oppvaskbenken,

når osten står framme,

når håndkledet på badet er fullt av ansiktsmaling,

når limpistolen og en saks og en hel pakke glitter ligger midt på stuegulvet,

og noen har kledd av seg litt her og litt der,

da må jeg se vekk fra at det endevendte totalinntrykket peker mot innbrudd,  eksplosjon eller naturkatastrofe,

og kvele brølemonsteret som har lyst å rope at noen må se til helvete å lære å rydde etter seg,

for det nytter uansett ikke å brøle i tomt hus,

og her er det ingen som tenker at de har rotet,

de har bare kost seg hjemme alene.

 

 Blogglistenhits

«Home sweet home» (fjellvettregler etter hjemkomst fra hyttetur)

De nye fjellvettreglene er sikkert bra. Men de tar ikke høyde for de virkelig farlige situasjonene, som oppstår før avreise og etter hjemkomst. Her er tilleggsreglene, som kan redde liv, forhold og materielle verdier!

Nu kör vi! #slettedalen #sauda #vinter #akebakking #aftenbladet

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

  1. Planlegg turen så det er nok tid mellom arbeids-/skoledagens slutt og avreise, sånn at pakke- og transportansvarlig slipper hjerteinfarkt, sprukne blodkar og brøleanfall. (Lytt til erfarne panikkpakkere: Det er alltid nødvendig med minst dobbelt så lang tid fredag før avreise, som du legger opp til mens du er tidsoptimist mandag formiddag).
  2. Tilpass turen etter evne og forhold. Husk at mesteparten av overskuddet ditt er brukt opp før du har kommet så langt som inn i bilen (ref punkt 1), og at evnen til å takle for eksempel gjenglemt hyttenøkkel er tilsvarende redusert. Det kan fort påvirke diverse forhold (it’s complicated), og da er det viktig at du ikke har glemt vin.
  3. Ta hensyn til værvarselet. Er det meldt kraftig nedbør, tenk nøye gjennom om du orker å sitte inne på hytta hele helga med en gjeng rastløse unger uten internett-tilgang.
  4. Sørg for nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.  img_5208-1
    Vær forberedt på at ingen av ungene gidder å hjelpe til med å rydde etter at dere har kommet hjem, og at nødvendig sikringsutstyr (stegjern , klatretau, hjelm) ligger lett tilgjengelig i gangen sånn at husstanden kan evakueres raskt og sikkert ved en eventuell nødsituasjon. Merk høy skredfare, samt økt brannfare (mer fristende å brenne rotet enn å rydde det på plass). Ha alltid med mobiltelefon så du kan småsyte litt på Facebook hvis du setter deg fast.
  5. Vend i tide, det er ingen skam å bli hjemme.

Den andre kvinnen

Jeg kjenner henne mest indirekte, selv om hun på mange måter er en av de viktigste personene i livet mitt. Vi er ikke hjemme i hverandres kjøkken og diskuterer krig og fred og religion og politikk og sånn, men jeg vet for eksempel at hun liker kaffe og er veldig flink til å bake grytebrød med sprø skorpe. Continue reading Den andre kvinnen