Kategoriarkiv: Strekkbenken

Bill. mrk. «Trenger robotstøvsuger»

På kjøret igjen

Jeg trodde jeg hadde klart å slutte. Så feil kan man ta.

For noen år siden flyttet jeg fra hus til leilighet, som nyskilte av og til gjør. Med på flyttelasset fulgte flere pappesker enn det var plass til i leiligheten. En stund dannet de en slags labyrint i stua, hvor minstemann yndet å stikke seg vekk med ipaden. Jeg måtte skru av internett for å finne henne igjen; først da nettet var nede gav hun lyd fra seg i en krok. Les mer På kjøret igjen

Antikk takk

Eldstebarnet ble konfirmert i fjor. I april. Vi kom aldri så langt at vi fikk laget noen fancy invitasjon, så vi endte opp med å lage en facebook-event. Det gikk for så vidt greit; tenåringen ble konfirmert, og det kom helt ekte gjester. Mat og kaker hadde vi også.

For å kompensere for den litt uortodokse invitasjonen var vi veldig raske med å lage takkekort.

De blanke, fine takkekortene ble liggende ubehandlet hos tenåringen ganske lenge. Hun fikk til slutt et ganske tydelig press på seg, i form av det såkalte «mammablikket». Kortene ble skrevet, pakket og frankert.

Så ble de lagt i skapet. Av meg. Jeg fant dem i går. Les mer Antikk takk

Hverdagskjærlighet

Pust med magen, alle sammen, vi har et par litt slitsomme uker i vente.

50 uker i året teller dette som kjærlighetserklæringer: En ferdig termos med kaffe fra den som stod opp først. Fyr i peisen på kalde dager. En fjollete post-it-lapp på puta. Å pare alle sokkene etter skippertaksklesvasken. Å lage middag mens den andre får ligge under et pledd på sofaen og dubbe litt. Småting, klisjeer og tant og fjas; sånt som gjør at man blir litt lun i brystet der hvor hjertet sitter.

Problemet er at det ikke er salgbart. Les mer Hverdagskjærlighet

En liten hyllest til en helt vanlig dag

Legge seg litt for seint, stå opp litt for tidlig, kjenne kroppen knirke en bønn om å få bli under dyna, bare litt til. Tvinge den opp, tvinge dagen i gang.

Huske hvor fint det er med morrakaffe, fyr i peisen, fin fyr ved frokostbordet. Glemme at det er så koselig at det nesten alltid er nødvendig å løpe til toget etterpå.

Irritere seg over svett ståplass på morratoget; det første toget alle stående morratryner langs hele strekningen orker å ta.

Brette opp ermer, brette ut arbeidsliste, brette fram et smil til gode kolleger.

Tenke på middag. Glemme å handle minst én ingrediens. Pusse små tenner. Pusse egne tenner. Legge seg litt for seint.

Gjenta.

Alle de vanlige dagene, de som bare kommer og går uten å gjøre noe særlig ut av seg, uten å ha en anledning på innerlomma, uten å by på verken glitter eller drama. Det er de dagene man savner når de plutselig ikke er der mer.

Det snur så fort.

Det lugget litt i 2015. Litt ising i rubben i 2016 også. 2017 skal bli bra, sier vi. Men noen omkring oss går inn i 2017 med litt lavere kølleføring enn planlagt, det er ikke alt som kan planlegges. Vi har nå, vi vet ingenting om etterpå.

Dette er en liten hyllest til en helt vanlig dag. Til en litt tørr brødskive, til en nesten ren bukse, til gnagsåret etter nye sko, til den lange smug-gjespen i mørket på skoleavslutningen, til kjøleskapet som er tomt for ost, til fire vinduskonvolutter, til poser under øynene, til lista med ting som helst skulle vært gjort i går. Til alt som er helt, helt vanlig. Vanlig er best i verden.

 

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet
har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid

 

 

Blogglistenhits

Søknad om utsatt oppstart av 2017

Kjære 2017,

Det er ikke det at jeg ikke er ferdig med 2016. Jeg er bare ikke helt klar for 2017 ennå.

Jeg ser at de faste ritualene som skal hjelpe oss over til den andre siden – pinnekjøtt, nyttårskavalkader i nettavisene, oppsummeringer, og lister med forsetter på Facebook – begynner å dabbe av, samtidig som ventelistene på treningssenteret vokser.

Jeg skal sette meg på venteliste snart jeg også, men jeg må faktisk vente litt først. Les mer Søknad om utsatt oppstart av 2017

To tyverier og sju anbefalinger

Det er ikke sant at det ikke lønner seg å stjele. Vi stjal to bøker 15. desember, og har så langt både hatt glede av det og sluppet unna med det.

Her følger sju bokanbefalinger, til deg som skal kjøpe før jul, trenger noe å bytte til etter jul, eller vil på jakt på biblioteket. Tema er stort sett ulike fasetter av familieliv, så det er ikke helt tilfeldig at akkurat disse sju står på akkurat denne lista. Men først, en liten oppklaring av tyveriet:

Les mer To tyverier og sju anbefalinger