Kategoriarkiv: Strekkbenken

Bill. mrk. «Trenger robotstøvsuger»

Sykt barn lærer kvinne i nød å finne nye funksjoner på tv-en

Alle tre (fire) oppe, alle tre (fire) påkledd, alle matpakker i orden. Samlebånd, samlebånd, samlebånd, morgenstund må vente til i kveld. Ut, ut, ut, skole, skole, skole, jobb!

Det tok litt tid før jeg oppdaget at Barn 3 var slakk i pelsen helt på ordentlig. Det var riktignok litt mindre lyd i henne enn vanlig, men det er ikke alltid at jeg synes litt mindre lyd er kjempedumt, så det tenkte jeg ikke så mye på. Men da hun datt tungt ned på sofaen og ikke en gang orket å foreslå at hun skulle være hjemme fra skolen, tok jeg hintet.

sykt barnUtekontor ble hjemmekontor, hjemmekontor ble gjemmekontor. Ti tusen ting å gjøre, ren lykke for en som lever av å selge skrivetimer. Det er bare det at det ikke er kjempelett å skrive noe som helst når bakgrunnslyden er plinki-plonki, plinki-plonki, og dialogen er på et språk det ikke finnes noe valg for i Google Translate: «På tide for Makka Pakka å moffe med hoffepoffen sin! Hoppsideisi fant hoffepoffen. Makkapakka elsker hoffepoffen sin! Tuuuusen takk, Hoppsideisi! Sove nå, Ninkinonk!» Plinki-plonki, plinki-plonki.

Lyden i seg selv burde kanskje gjort meg bekymret for om hun var alvorlig syk, for det er ganske lenge siden hoffepoffe-hva-de-nå-heter var noe det gikk an å se på tv. Jeg burde kanskje konstatere at slaget var tapt, at det er kul umulig å få gjort noe som helst, og sette meg i sofaen med henne og erklære unntakstilstand og kosedag. Burde, burde. Det er bare det at det går ikke.

lyd avNød lærer kvinne i nød å finne nye funksjoner på tv-en. Eller nærmere bestemt, nye hull. Til øreklokker. (Alle dere som alltid har visst at det er hull til øreklokker på tv-en, hysj!)

Enter øreklokker. Exit summetone. Retur fra gjemmekontor til hjemmekontor mens det fortsatt er noe igjen av dagen. Ikke verdens beste konsulent i dag. Ikke verdens beste mamma heller. Men åtti prosent må være bra nok på en travel tirsdag.

Nattmus (ting sjefen aldri får vite)

Vi stod opp om morran, som vanlig litt for seint, ungene spiste en slags frokostblanding som ikke framstår som sunn i andre sammenhenger enn i produsentens markedsføring, og jeg drakk kaffe, mye kaffe, jeg snakker ikke i hele setninger før etter minst to kopper. Vi kom oss avgårde i vanlig tid, altså bare akkurat litt for seint, til skole og jobb. En helt vanlig dag, og da jeg kom på jobb så jeg bare vanlig trøtt ut.

løvetann
Helvetes kattejævel, eller «Løvetann» som hun heter når hun ikke tar med mus gjennom katteluka.

Da jeg satt i møte med mennesker som hadde tatt på seg jobb-klær og jobb-fjes og sa ord som quality assessment uten å fnise, var det ingen som visste at jeg for fem timer siden løp rundt i huset i bare underbuksa og prøvde å fange en mus, mens jeg ropte «kattejævel, helvetes kattejævel», og katten ikke klarte å bestemme seg for om hun skulle være skyldbetynget eller forbannet for at jeg prøvde å rappe musa hennes, og musa stakk under sofaen, og katten fulgte etter og drepte den ganske mørbanka musa rett foran øynene på meg. Og mens katten tydelig signaliserte at hun mente det var på sin plass med litt ros, kom jeg på at jeg ikke er så glad i døde mus heller, særlig ikke når jeg ikke er helt sikker på om vedkommende mus er helt død eller bare grundig svimeslått, for hva om jeg hadde plukka den opp og den hadde begynt å løpe opp etter armen min, da vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort, for jeg hadde ikke kjempelyst å løpe rundt i hele huset med en pupp til høyre og en pupp til venstre og hyle som besatt, og vekke ungene og dessuten ikke ane hvor musa hadde blitt av.

spissmusJeg fant et stivt ark. Jeg puffet musa opp på arket med et eller annet som jeg ikke husker hva var, bortsett fra at det ikke var en av mine kroppsdeler. Det var en spissmus. Den var litt kul. Det virket plutselig helt naturlig å ta bilde av den og legge den ut på instagram. Sett utenfra: Så godt som naken dame skrur på lyset i stua for å mobilfotografere en mus mens en sur katt sitter ved siden av og ser på. Gardiner, altså. En fin oppfinnelse.

mus forbudtMusa ble lagt i forvaring under en eske i tilfelle den skulle bestemme seg for å stå opp fra de døde mens jeg tok på meg akkurat nok til å ikke bli anmeldt av naboene. Så gikk jeg ut på trappa og kastet musa i hekken. Ett stykk sur katt fulgte etter. Det gikk an å legge seg å sove igjen.

Neste morgen var ungene sure for at jeg ikke vekket dem, de ville også se musa. Katten fikk skryt for at hun var flink til å fange mus. De foreslo at hun kanskje kunne legge eventuelle mus på trappa i framtiden, i stedet for å ta dem med inn gjennom katteluka. Katten så ut til å forstå. Ungene tegnet mus-forbudt-skilt ved katteluka i tilfelle hun skulle glemme seg.

Og vi kom oss avgårde i vanlig tid, altså bare akkurat litt for seint, til skole og jobb. En helt vanlig dag, og da jeg kom på jobb så jeg bare vanlig trøtt ut.

Jeg, en julestruts

Noen dager, når pengene ikke en gang rekker innom kontoen før de snur, og alle er sånn passe morragretne etter en natt med uvær som vekket både store og små, og den største av de minste har feber og halsvondt, og julekortene ikke har bestilt seg sjøl og julegavene ikke er påbegynt og huset på ingen måte lukter julekaker, og båtjævelen på toppen av det hele er frekk nok til å synke, da hender det jeg tenker at dette julegreiene er litt oppskrytt. Julestrutsen stikker hodet i sanden og gjør det den har lært at den skal gjøre i slike situasjoner; ta først på egen maske før man hjelper andre  tenk positivt  gi kjempefaen og trekk opp en flaske vin.

Å komme til julekort

«Å komme til julekort», begrep:

Følelse som oppstår når man begynner å få julekort uten å ha laget julekort, og følelsen varer såpass lenge at man innser at man ikke kommer til å få laget julekort, og dermed kommer til julekort.

(Er det innafor å sende ut 2014-kortene i år, hvis de ligger ferdige i skapet, ved siden av takkekortene fra konfirmasjonen, som ved en inkurie heller ikke er sendt ut? Hvis nei spør jeg bare for en venn).

Julekort, 2013-utgave. Foreløpig den siste utgaven sendt fra oss.

Blogglistenhits

Gaven som varmer hele året

kork

Juleverksted kan være helseskadelig, som vi så vidt var inne på i går. For å balansere inntrykket lanserer jeg derfor det ultimate juleverkstedproduktet; gaven som varmer hele året.

Først må man samle tilstrekkelig med råvarer. Ett gryteunderlag av champagnekorker krever mellom åtte og 12 korker, avhengig av hvor stor gryte som skal stå på den. Pinnekjøttgryter krever naturlig nok en hel del mer. Da er det bare å regne seg fram til hvor mange venner man har på gavelista, og hvor store gryter folk har. En standard mandagsgryte (tomatsuppe fra pose med litt ekstra makaroni) krever for eksempel åtte korker. Ganget med for eksempel ti venner som skal ha julegave, vil det si at du trenger 80 korker, pluss et par i reserve bare for sikkerhets skyld.

Champagnekorker er vanskelig å få kjøpt uten at de sitter fast i en champagneflaske, så det er lurt å begynne tidlig på året skal du rekke å samle nok.

Så låner du bormaskin av naboen, siden småbarnsmødre på alenebudsjett ikke kan investere i alskens verktøy i tide og utide, og borrer hull i alle korkene. Tre dem på ståltråd, putt en snaisen perle mellom hver kork, snurr sammen, og vips! Husk å sette lapp på gaven sånn at mottakeren skjønner hva det er for noe.

Når barna sier «Oi, mamma! Det var mange korker! Du må ha samlet lenge!», må du huske å svare bekreftende. Dagens gavetips der altså, fra Seks og samliv. Husk at selvgjort er selvgjort!

Sprittusj vs visningsklart hus 1-0

View this post on Instagram

Sprittusj vs visningsklart hus 1-0

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Jeg skulle skrive litt om juleverkstedet vårt. Vi hadde et slags juleverksted i dag. Jeg antar det gikk noenlunde greit, det var i hvert fall ingen skader og begrenset med grining (hvis vi ser bort fra meg, jeg skal kanskje sette meg ned og grine litt etterpå), men jeg husker ikke hva vi lagde. For midt mellom pepperkake-etellerannet og limpistol-etellerannet, forsvant den ene sjuåringen. Det ble mistenkelig stille, mistenkelig lenge. Dessverre ble jeg ikke mistenksom fort nok. Dessverre viste det seg at den savnede var i besittelse av en sprittusj, type svart. Dessverre skal jeg ha visning av huset om noen dager. Og så skjer det som alltid skjer når et eller annet uforutsett vipper lasset. Mens jeg fektet med armene og prøvde å fjerne sprittusjmerkene (til dere fremtidige huskjøpere; det gikk noenlunde greit), var et knippe unger alene med limpistolen, en haug med fjær og en saks. Og på kjøkkenet kom noen på at de skulle blande melis og eggehvite for å lime sammen pepperkakefuglehus. Og noen var litt sultne, så de ordnet seg litt mat. Og fordi det var så vanskelig å finne igjen kjøkkenbenken og -bordet under laget av melisdryss og oppklippede fjær, ble taffelet flyttet til sofaen. Der passet det fint å spise pepperkaker også. Og de synes sikkert som meg, at det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne å rydde når det er rotete absolutt over alt, og da har det lett for å bli sånn at man bare lar være å rydde. Av og til etter at det har blitt akkurat sånn, hender det jeg tenker at det hadde vært mye lettere å brenne opp hele huset i stedet for å rydde det. Jeg tror det er derfor det finnes rødvin. Det er forebyggende og bra for folkehelsa, og anbefales av samtlige forsikringsselskap som vet hva småbarnsmødre kan være i stand til.

Merry multitasking

Lekser gjort. Middag spist. Kjøkkenet = bombekrater. Legging plutselig. Logistikknøtt: Henting på turn. Detaljert plan for å bli ferdig før midnatt: Barn (7 + 10) bader seg selv mens jeg rydder kjøkkenet. Barn spiser moderat næringsrik kveldsmat. Jeg pusser tenner på barn og parkerer dem på hvert sitt rom med ipad-bok mens jeg kjører for å hente tenåringen på turn. Inkludert foring og klemming av tenåringen bør da alle være i seng, fortrinnsvis sovende, før halv elleve. Vurdering: Ikke helt etter helsesøsters anbefalinger, men helt innafor på en innvikla hverdagskveld.

View this post on Instagram

Lyteklubben

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Hva tenkte jeg på?

  1. Barn på 7 og 10 kan ikke bade alene med mindre jeg har planer om å rundvaske badet. (Men nå er det rent. Og tørt).
  2. Barn på 7 og 10 kan ikke bade alene samme kveld som tenåring kommer hjem fra trening og forventer at det er mer varmt vann i dusjen.
  3. Barn på 7 og 10 kan ikke bade alene hvis planen er husfred og fordragelighet.
  4. Konsekvensen av å nok en gang glemme å ta hensyn til 1-3 er at denne prosessen tar vesentlig lengre tid enn beregnet. Det fører til at barn på 7 og 10 sendes videre til kveldsmatstasjonen på egen hånd, mens jeg driver skadebegrensning på badet. Finn fem feil. Det er på grunn av sånne som meg at restverdiredning er et begrep.
  5. Kjøkkenet som var ryddig etter middagen er ikke ryddig lengre, ref barn på 7 og 10 som ble satt til å ordne kveldsmat selv.
  6. Forskyvninger i tidsplanen gjør at tannpuss før avgang til turn utgår. Barn på 7 og 10 instrueres om å pusse tenner sjøl, innen jeg er tilbake. Jeg har enorm tro på at det kommer til å skje.
  7. Jeg rekker turnen med et hyl.
  8. Tenåringen hyler når dusjen er kald.
  9. Barn på 7 og 10 har fortsatt ikke pusset tennene. De har i stedet hver sin skål med cheerios under dyna mens de ser på YouTube og Netflix på iPaden.
  10. Jeg legger meg i fosterstilling en bitteliten stund. Mens jeg ligger der oppdager jeg julepynten som noen har tatt ned fra klatreplanten og bygget små byer av utover kjøkkengolvet.

Og i morgen er det en ny dag.

Hallo til deg også, desember

julekatt
Stilleben av katt med julepynt.

Unger! Unger!! UNGEEEER!!! Det er bare første desember!! Vi trenger ikke ta fram all julepynten på en gang! Vær så snill! Kan dere ikke bare ta fram litt, vi trenger ikke… Ikke den kassa i hvert fall! Det er bare juletrepynt, det er lenge til vi skal ha juletre, vi skal ikke ha juletre faktisk, vi har ikke plass, vi er ikke her på julaften! Nå er det nisser og engler overalt allerede, og… Nei, vi trenger ikke pynte klatreplanten i stedet, juletrepynten kan bare ligge i kassa… Joda, det er klart det ble fint, men… Ja, jeg vet jeg sa dere skulle få være med å pynte til jul, det er klart dere skal få være med, men… Ja, nå har dere jo pyntet til jul, jeg ser jo det, men…

 

Hallo til deg også, desember.