Stikkordarkiv: frisk

En liten hyllest til en helt vanlig dag

Legge seg litt for seint, stå opp litt for tidlig, kjenne kroppen knirke en bønn om å få bli under dyna, bare litt til. Tvinge den opp, tvinge dagen i gang.

Huske hvor fint det er med morrakaffe, fyr i peisen, fin fyr ved frokostbordet. Glemme at det er så koselig at det nesten alltid er nødvendig å løpe til toget etterpå.

Irritere seg over svett ståplass på morratoget; det første toget alle stående morratryner langs hele strekningen orker å ta.

Brette opp ermer, brette ut arbeidsliste, brette fram et smil til gode kolleger.

Tenke på middag. Glemme å handle minst én ingrediens. Pusse små tenner. Pusse egne tenner. Legge seg litt for seint.

Gjenta.

Alle de vanlige dagene, de som bare kommer og går uten å gjøre noe særlig ut av seg, uten å ha en anledning på innerlomma, uten å by på verken glitter eller drama. Det er de dagene man savner når de plutselig ikke er der mer.

Det snur så fort.

Det lugget litt i 2015. Litt ising i rubben i 2016 også. 2017 skal bli bra, sier vi. Men noen omkring oss går inn i 2017 med litt lavere kølleføring enn planlagt, det er ikke alt som kan planlegges. Vi har nå, vi vet ingenting om etterpå.

Dette er en liten hyllest til en helt vanlig dag. Til en litt tørr brødskive, til en nesten ren bukse, til gnagsåret etter nye sko, til den lange smug-gjespen i mørket på skoleavslutningen, til kjøleskapet som er tomt for ost, til fire vinduskonvolutter, til poser under øynene, til lista med ting som helst skulle vært gjort i går. Til alt som er helt, helt vanlig. Vanlig er best i verden.

 

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet
har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid

 

 

Blogglistenhits

Biologisk krigføring

Ode til bjørka

Pollen i solnedgang


Hvorhen du går i li og fjell,
en solskinnsdag en sommerkveld
ved fjord og fossevell

Fra eng og mo med bjørketrær,
fra havets bryn med flere trær og enda flere trær

Møter du bjørka i nysprungen prakt,
stappfull av pollen og mye annen snacks

Se en hvitstammet bjørk oppi veien,
rammer husstander fler enn du tror,
må’kke sove med vinduet åpent,
ellers kommer det pollen på mor

Ja så tett som det tette er nesa,
og det røde har øynene fått,
og det surkler og piper i brystet,
det er Norge i mai,
å så flott!

Dra bjørk du fæle grønne,
dit trærne aldri gror,
du gjør deg best i peisen,
det synes iallfall mor

Hvor ville jeg dog gjerne,
at jeg deg aldri så!

Akk, tenk hvor fint å kunne
på nytt i marken gå


Mai, altså. Sod off!