Stikkordarkiv: jul

Julestesangen

Her er Seks og samlivs spesialskrevne julesang, en burlesk (men ikke helt sann) virkelighetsvariant til ære for alle nye, intrikate familiekonstellasjoner.

PS: Ingen barn, bonusbarn, steforeldre, ekser, bonusbesteforeldre eller nye partnere ble såret under arbeidet, men katten ble litt sliten av å høre på. Les mer Julestesangen

Return of the Julemenneske

img_85641160Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig sitter jeg her og lager julekalender. Det er lenge til desember. Alt for lenge, synes jeg i dag. Jeg har lyst å kjøpe juletre. 13. november er kanskje litt tidlig. Jeg ser den. Men jeg har dratt fram julepynten. Jeg skal bare se litt på den.

Jula har ligget litt brakk her noen år. Det er så mange tradisjoner som på en eller annen måte er knyttet opp til familie. Men hva skjer med familietradisjonene når familien endrer form? De første annerledesjulene ble litt blasse. Les mer Return of the Julemenneske

Julekalendermonsteret (en tilståelse)

Det begynner å røre på seg allerede i oktober. I november begynner det å bli vanskelig å holde nede. Julekalendermonsteret er ute av sommerdvalen.

Det er veldig fristende å spørre hvem i alle dager som kom på den tåpelige idéen med tjuefire små pakker ganger X antall unger hver bidige desember. Virkelig. Vedkommende skulle vært tvunget til å drikke julegløgg med rosiner fra januar til november.

Det er bare det at jeg ville blitt så innmari kvalm av all den gløggen. Jeg skal på ingen måte påta meg æren for konseptet julekalender, men julekalendermonsteret i eget hus er det dessverre ingen tvil om hvem som har skapt.

Jeg er usikker på hvordan det begynte. Jeg er tåpelig begeistra for jul, det er jo et dårlig utgangspunkt. Jeg er ikke så bra på konsekvensanalyse heller. Dessuten har jeg litt problemer med å begrense meg. Og når jeg ikke helt klarer å begrense meg når det kommer til jul, og setter i gang pakkekalenderiet, og heller ikke begrenser meg noe særlig når det kommer til antall unger, og dessuten ikke skjønner konsekvensen av å la hvert barn få sin egen pakkekalender, da passer ordtaket «som man reder ligger man», bortsett fra at det blir sykt lite tid til ligging som en konsekvens av punktene over.

Alt dette har fått en del sære utslag. Pragmatikeren i meg var for eksempel innom for en del år siden og laget en julekalender i solid heltre, med tjuefire øyeskruer, solid nok til å holde selv tunge pakker til mange barn. Jeg malte snekker Andersen og julenissen på den. Så fornøyd var jeg, at jeg laget en til, som jeg ga til tvillingfamilien vår. De hadde nemlig ikke tradisjon for pakkekalender, og det mente jeg var bortimot uhørt (unnskyld, tvillingfamilie. Dere vet hvem dere er). En annen gang laget jeg en artikkel med en lang rekke tips til kalendergaver. Det gjør litt vondt å skrive dette, i tilfelle du lurte.

Samtidig har jeg har brølt over dustegaver som blir liggende og slenge overalt (bombe!). Jeg har forsøkt fornuftskalender, med sokker og truser og såper. Det var begrensa populært, selv om den eldste tok til orde for en øvelse i takknemlighet og husk på barna i Afrika. Jeg har laget pakkekalender bare av sjokolade. Det skapte konseptuell forvirring. Jeg har hatt spørreundersøkelse i barneflokken i et slags naivt håp om en dugnad for å tøyle julekalendermonsteret. Riiiight.

Dele kalender? Omtrent like populært som grønnkål. Aktivitetskalender, a la Martes variant i Casa Kaos? En strålende lavterskel-plan. Ungene ikke helt uinteressert. Sjansen for at jeg klarer å gjennomføre det? Null prosent. Og akkurat i dette frustrasjonsvinduet kommer det helsikes julekalendermonsteret og trykker på de samme knappene som i fjor, og året før, og året før. For tenk så koselig, da! Og tenk så glade de blir, da! Og det er jo jul bare en gang i året!

Det er februar bare en gang i året også, men la oss ikke blande ord som rasjonell inn i dette.

Fornuft vs følelser, 0-1, i år igjen. Det er jo også en juletradisjon.

 

Nye juler

View this post on Instagram

Jul med snøgaranti

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Vi har pinnekjøtt eller ribbe eller juletorsk eller grandiosa på julaften.
Vi har alltid nisse eller vi tror ikke på nissen.
Vi har julestrømper eller vi har ikke julestrømper, vi ser på tegnefilmer og vi elsker eller hater Love Actually og vi går i kirken i bunad eller det kunne ikke falle oss inn å gå i kirken.

Det finnes mange juler. De formes over mange år; litt av min jul og litt av din jul, til sammen blir det vår jul, det blir en tradisjon – akkurat sånn gjør vi det når det er jul. Hva må du ha for at det skal være jul, spør avisene i «fem på gata», og vi vet akkurat hva vi ville svart om vi hadde blitt spurt.

Og så blir det annerledes. Les mer Nye juler

Julesnok

I går var vi innom arten julestruts, denne litt unnvikende skikkelsen som kan dukke opp når en som egentlig liker jul får akutte mestringsproblemer og muterer til en litt tafatt og problemorientert julefornekter med hodet i sanden, sand i øynene og intet land i sikte.

I dag fikk vi en annen gjest i juledyrehagen. Det er ikke en sjelden art, tvert imot er det sjelden å finne hus uten dem. Skapningen er hyggelig  og varmhjertet, men veldig, veldig nysgjerrig. Særlig før jul. Særlig når den har fått pakker med sitt navn på. Da trekker den seg ofte tilbake til hulen sin, enten som et rent forsvinningsnummer eller ved bruk av kreative men relativt lite troverdige unnskyldninger, som for eksempel at den for første gang i verdenshistorien har lyst å gjøre lekser på rommet sitt. Med døra igjen. Den setter på radioen for å kamuflere kraslelydene som kommer fra akkurat disse leksene. Etter noe tid kommer skapningen tilbake til resten av dyrehagen. Pakken som lå på plassen sin tidligere på dagen, ligger der fortsatt. Men den har av en eller annen grunn fått ett lag til med teip på seg. Ny teip oppå den gamle teipen.

Det er et tegn på at denne julesnoken ikke er fullt utvokst ennå. De fullvoksne julesnokene har utviklet langt mer sofistikerte metoder for å forhåndsgranske byttet sitt.

Storsnoken ser på veslesnoken og kan ikke kjefte. Som mor, så datter.

Jeg, en julestruts

Noen dager, når pengene ikke en gang rekker innom kontoen før de snur, og alle er sånn passe morragretne etter en natt med uvær som vekket både store og små, og den største av de minste har feber og halsvondt, og julekortene ikke har bestilt seg sjøl og julegavene ikke er påbegynt og huset på ingen måte lukter julekaker, og båtjævelen på toppen av det hele er frekk nok til å synke, da hender det jeg tenker at dette julegreiene er litt oppskrytt. Julestrutsen stikker hodet i sanden og gjør det den har lært at den skal gjøre i slike situasjoner; ta først på egen maske før man hjelper andre  tenk positivt  gi kjempefaen og trekk opp en flaske vin.