Stikkordarkiv: juleverksted

Gaven som varmer hele året

kork

Juleverksted kan være helseskadelig, som vi så vidt var inne på i går. For å balansere inntrykket lanserer jeg derfor det ultimate juleverkstedproduktet; gaven som varmer hele året.

Først må man samle tilstrekkelig med råvarer. Ett gryteunderlag av champagnekorker krever mellom åtte og 12 korker, avhengig av hvor stor gryte som skal stå på den. Pinnekjøttgryter krever naturlig nok en hel del mer. Da er det bare å regne seg fram til hvor mange venner man har på gavelista, og hvor store gryter folk har. En standard mandagsgryte (tomatsuppe fra pose med litt ekstra makaroni) krever for eksempel åtte korker. Ganget med for eksempel ti venner som skal ha julegave, vil det si at du trenger 80 korker, pluss et par i reserve bare for sikkerhets skyld.

Champagnekorker er vanskelig å få kjøpt uten at de sitter fast i en champagneflaske, så det er lurt å begynne tidlig på året skal du rekke å samle nok.

Så låner du bormaskin av naboen, siden småbarnsmødre på alenebudsjett ikke kan investere i alskens verktøy i tide og utide, og borrer hull i alle korkene. Tre dem på ståltråd, putt en snaisen perle mellom hver kork, snurr sammen, og vips! Husk å sette lapp på gaven sånn at mottakeren skjønner hva det er for noe.

Når barna sier «Oi, mamma! Det var mange korker! Du må ha samlet lenge!», må du huske å svare bekreftende. Dagens gavetips der altså, fra Seks og samliv. Husk at selvgjort er selvgjort!

Sprittusj vs visningsklart hus 1-0

Sprittusj vs visningsklart hus 1-0

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Jeg skulle skrive litt om juleverkstedet vårt. Vi hadde et slags juleverksted i dag. Jeg antar det gikk noenlunde greit, det var i hvert fall ingen skader og begrenset med grining (hvis vi ser bort fra meg, jeg skal kanskje sette meg ned og grine litt etterpå), men jeg husker ikke hva vi lagde. For midt mellom pepperkake-etellerannet og limpistol-etellerannet, forsvant den ene sjuåringen. Det ble mistenkelig stille, mistenkelig lenge. Dessverre ble jeg ikke mistenksom fort nok. Dessverre viste det seg at den savnede var i besittelse av en sprittusj, type svart. Dessverre skal jeg ha visning av huset om noen dager. Og så skjer det som alltid skjer når et eller annet uforutsett vipper lasset. Mens jeg fektet med armene og prøvde å fjerne sprittusjmerkene (til dere fremtidige huskjøpere; det gikk noenlunde greit), var et knippe unger alene med limpistolen, en haug med fjær og en saks. Og på kjøkkenet kom noen på at de skulle blande melis og eggehvite for å lime sammen pepperkakefuglehus. Og noen var litt sultne, så de ordnet seg litt mat. Og fordi det var så vanskelig å finne igjen kjøkkenbenken og -bordet under laget av melisdryss og oppklippede fjær, ble taffelet flyttet til sofaen. Der passet det fint å spise pepperkaker også. Og de synes sikkert som meg, at det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne å rydde når det er rotete absolutt over alt, og da har det lett for å bli sånn at man bare lar være å rydde. Av og til etter at det har blitt akkurat sånn, hender det jeg tenker at det hadde vært mye lettere å brenne opp hele huset i stedet for å rydde det. Jeg tror det er derfor det finnes rødvin. Det er forebyggende og bra for folkehelsa, og anbefales av samtlige forsikringsselskap som vet hva småbarnsmødre kan være i stand til.

Pepperkakefuglehusene nå til dags… #tenåringer #tuller med #tradisjoner

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on