Stikkordarkiv: logistikk

Å komme til julekort

«Å komme til julekort», begrep:

Følelse som oppstår når man begynner å få julekort uten å ha laget julekort, og følelsen varer såpass lenge at man innser at man ikke kommer til å få laget julekort, og dermed kommer til julekort.

(Er det innafor å sende ut 2014-kortene i år, hvis de ligger ferdige i skapet, ved siden av takkekortene fra konfirmasjonen, som ved en inkurie heller ikke er sendt ut? Hvis nei spør jeg bare for en venn).

Julekort, 2013-utgave. Foreløpig den siste utgaven sendt fra oss.

Blogglistenhits

Deltidssamboerskap

Deltidssamboerskap: (subst.) Skap som kan oppstå når man av ulike grunner har kommet ut av et skap, for eksempel et ekteskap, men ikke er avvisende til skap som et egnet sted for oppbevaring av livet sitt. Hvis de ytre omstendighetene er slik at et heltidsskap ikke er praktisk mulig, eller at man ser at et deltidsskap innebærer godt over halvparten av fordelene som følger skap som oppbevaringsform, er dette en foretrukket modell.

I tilfeller hvor partene i et deltidssamboerskap har folkeregistrert adresse et stykke fra hverandre, for eksempel på vestlandet og på østlandet, er det en fordel at minst en av partene har en løs tilknytning til arbeidslivet, for eksempel et kontor- og kontortidsuavhengig virke som lett kan kombineres med hyppig skifte av hjem.

Juletomt

View this post on Instagram

Julevær, check.

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Det er det ene livet, hvor huset er fullt av liv og rot og kjøkkenbenken renner over av kopper som aldri rydder seg selv inn i oppvaskmaskinen, og jeg prøver å hjelpe til med lekser ganger tre mens jeg lager noe som skal likne på en næringsrik middag, noe som i seg selv ikke er så lett siden en tredjedel av middagsgjestene ikke vil ha noe annet enn pasta, og jeg kjører og henter på aktiviteter og blåser på skinnleggen til hun som alltid snubler på vei opp trappa for tiden, og vi leser om den vesle bygda som hadde glemt at det var jul, og prøver å huske at det er jul sjøl og pynter med en ekstra nisse, og jeg besvimer i sofaen når jeg tror alle er i seng, bare for å muteres til et brølemonster sju minutter etterpå når jeg nok en gang hører tassing i trappa, og jeg føler jeg må stå opp omtrent før jeg har lagt meg, og tenker at hvis ikke kaffe hadde vært oppfunnet, hadde jeg sittet i fengsel.

Det er fine uker.

Og så er det det andre livet, hvor jeg våkner om morran og får lov til å stirre litt tomt inn i en vegg helt til hjernen har tatt inn over seg at kroppen faktisk har stått opp. Hvor noen av og til oppfordrer meg til å sove så lenge at hjernen og kroppen kan stå opp samtidig. Hvor jeg kan jobbe så lenge jeg vil, uten å se på klokka hvis et møte trekker i langdrag. Hvor ingen av oss klager på middagen. Hvor jeg av og til rekker å trene. Hvor jeg ofte sovner i stedet for å besvime om kvelden.

Det er også fine uker.

Men det er noe med jul. Jeg elsker jul. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, jeg tror ikke det er særlig rasjonelt. Men jeg merker at skiftet mellom ukene med og uten barn, som har har sin ukompliserte rytme resten av året, er litt skarpere i desember. Det er en overgang fra myldrende julekaos, til en følelse av ganske tomt.

De hjemmelagede julenissene titter på meg med skjevt påtegnet smil, og jeg merker at jeg skuler litt tilbake.

Sprittusj vs visningsklart hus 1-0

View this post on Instagram

Sprittusj vs visningsklart hus 1-0

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Jeg skulle skrive litt om juleverkstedet vårt. Vi hadde et slags juleverksted i dag. Jeg antar det gikk noenlunde greit, det var i hvert fall ingen skader og begrenset med grining (hvis vi ser bort fra meg, jeg skal kanskje sette meg ned og grine litt etterpå), men jeg husker ikke hva vi lagde. For midt mellom pepperkake-etellerannet og limpistol-etellerannet, forsvant den ene sjuåringen. Det ble mistenkelig stille, mistenkelig lenge. Dessverre ble jeg ikke mistenksom fort nok. Dessverre viste det seg at den savnede var i besittelse av en sprittusj, type svart. Dessverre skal jeg ha visning av huset om noen dager. Og så skjer det som alltid skjer når et eller annet uforutsett vipper lasset. Mens jeg fektet med armene og prøvde å fjerne sprittusjmerkene (til dere fremtidige huskjøpere; det gikk noenlunde greit), var et knippe unger alene med limpistolen, en haug med fjær og en saks. Og på kjøkkenet kom noen på at de skulle blande melis og eggehvite for å lime sammen pepperkakefuglehus. Og noen var litt sultne, så de ordnet seg litt mat. Og fordi det var så vanskelig å finne igjen kjøkkenbenken og -bordet under laget av melisdryss og oppklippede fjær, ble taffelet flyttet til sofaen. Der passet det fint å spise pepperkaker også. Og de synes sikkert som meg, at det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne å rydde når det er rotete absolutt over alt, og da har det lett for å bli sånn at man bare lar være å rydde. Av og til etter at det har blitt akkurat sånn, hender det jeg tenker at det hadde vært mye lettere å brenne opp hele huset i stedet for å rydde det. Jeg tror det er derfor det finnes rødvin. Det er forebyggende og bra for folkehelsa, og anbefales av samtlige forsikringsselskap som vet hva småbarnsmødre kan være i stand til.

Merry multitasking

Lekser gjort. Middag spist. Kjøkkenet = bombekrater. Legging plutselig. Logistikknøtt: Henting på turn. Detaljert plan for å bli ferdig før midnatt: Barn (7 + 10) bader seg selv mens jeg rydder kjøkkenet. Barn spiser moderat næringsrik kveldsmat. Jeg pusser tenner på barn og parkerer dem på hvert sitt rom med ipad-bok mens jeg kjører for å hente tenåringen på turn. Inkludert foring og klemming av tenåringen bør da alle være i seng, fortrinnsvis sovende, før halv elleve. Vurdering: Ikke helt etter helsesøsters anbefalinger, men helt innafor på en innvikla hverdagskveld.

View this post on Instagram

Lyteklubben

A post shared by Siri Gjelsvik (@sirigj) on

Hva tenkte jeg på?

  1. Barn på 7 og 10 kan ikke bade alene med mindre jeg har planer om å rundvaske badet. (Men nå er det rent. Og tørt).
  2. Barn på 7 og 10 kan ikke bade alene samme kveld som tenåring kommer hjem fra trening og forventer at det er mer varmt vann i dusjen.
  3. Barn på 7 og 10 kan ikke bade alene hvis planen er husfred og fordragelighet.
  4. Konsekvensen av å nok en gang glemme å ta hensyn til 1-3 er at denne prosessen tar vesentlig lengre tid enn beregnet. Det fører til at barn på 7 og 10 sendes videre til kveldsmatstasjonen på egen hånd, mens jeg driver skadebegrensning på badet. Finn fem feil. Det er på grunn av sånne som meg at restverdiredning er et begrep.
  5. Kjøkkenet som var ryddig etter middagen er ikke ryddig lengre, ref barn på 7 og 10 som ble satt til å ordne kveldsmat selv.
  6. Forskyvninger i tidsplanen gjør at tannpuss før avgang til turn utgår. Barn på 7 og 10 instrueres om å pusse tenner sjøl, innen jeg er tilbake. Jeg har enorm tro på at det kommer til å skje.
  7. Jeg rekker turnen med et hyl.
  8. Tenåringen hyler når dusjen er kald.
  9. Barn på 7 og 10 har fortsatt ikke pusset tennene. De har i stedet hver sin skål med cheerios under dyna mens de ser på YouTube og Netflix på iPaden.
  10. Jeg legger meg i fosterstilling en bitteliten stund. Mens jeg ligger der oppdager jeg julepynten som noen har tatt ned fra klatreplanten og bygget små byer av utover kjøkkengolvet.

Og i morgen er det en ny dag.