Det har blitt så lett å skille seg, sier folk.
Folk går fra hverandre så lett, det har blitt så vanlig, sier folk.
Hva med ungene, tenker de ikke på ungene, sier folk.
I den offentlige samtalen er det en sånn ting som det er helt greit å si, det vekker ingen debatt, det hever ingen øyenbryn, det har vært sagt så mange ganger at det har blitt en slags sannhet.
Dette er hva jeg tror:
De som sier at det er lett å bli skilt, er enten fortsatt gift, eller har aldri vært gift.
De kan snakke om skilsmisse i én setning og julekaker i den neste, fordi det er ord som ikke gir så mange assosiasjoner. Eller, julekaker gir sannsynligvis flere. Skilsmisse, sier de kanskje, og så blablabla, og så går de over til å snakke om julekaker, og da kan det hende de får vann i munnen, for de tenker på lukter og smaker, det blir litt julestemning inni hodene deres med en gang, og de lurer på hvor de la oppskriften på berlinerkranser.
Men de har rett i én ting: Skilsmisse er nokså vanlig. Jeg har snakket med mange som er skilt. Vi har ulike erfaringer, til dels veldig ulike erfaringer til og med. Men vi har EN ting til felles:
- Ingen synes det var lett.
- Ingen hadde det som første utvei.
- Vi vil sannsynligvis ikke anbefale deg å prøve det.
- Vi må konsentrere oss VELDIG for ikke å klabbe til de som tror skilte foreldre ikke tenker på ungene.
Til deg som fortsatt er gift, eventuelt aldri har vært det: Det er helt sikkert ting du vet mer om enn skilsmisse. Husk på det før du åpner munnen neste gang, med mindre det er for å stappe inn en julekake.