Stikkordarkiv: stjernefamilie

Hunder og eiere som likner på hverandre

Jeg har alltid ledd godt av hunder og hundeeiere som åpenbart likner på hverandre. Hohoho, har de ikke speil?

Så skulle vi ha hund. Vi kikket først på en annen rase. Den var riktignok krøllete, men akkurat den vi hilste var nyklippet, og dessuten lys i pelsen. Ingen bjeller ringte.

Det viste seg  å være veldig lang ventetid på akkurat den typen hund, så vi lette opp en annen rase som vi likte enda bedre. Australian Cobberdog finnes i flere varianter. Noen har bølgete pels, noen har krøller. Noen er kremfargede, noen er flekkete, noen er brune og noen er svarte. Ingen bjeller ringte.

Ungene ville ha en mørk hund. Brun eller svart. Farge spilte ingen rolle for oss som skulle betale, så vi bestilte brun eller svart. Etter en stund fikk vi bilde av mor hund:

Foto: Drøbak Hundehotell (DHH)

Og dette er hva jeg ser i speilet hver morgen:

Og sånn kan det altså ha seg at hunder og eiere (tilfeldigvis?) likner på hverandre. Snipp, snapp, snute, og god helg.

Blogglistenhits

En søt allianse

Da jeg kikket oppi nugattiboksen i morges, var den så godt som tom. Det er mindre enn en uke siden den kom i hus. Jeg kremtet og så på niåringen. Hun valgte dådyrøyne-strategi, og etterlyste samtidig sin stefar. Kunne det tenkes at han ville komme med fly fra øst til vest også denne uken? Kunne hun eventuelt ringe ham og spørre?

SMØRER TYKT PÅ
De har en nugattiallianse, de to. De er skjønt enige om at livet er litt bedre å leve hvis man av og til har usunt pålegg på brødskivene. Og da jeg sa nei til denne konkrete formen for livskvalitet i handlekurven forrige helg, forente de sin affekt og tok felles affære. Én stor og en liten marsjerte tilbake til butikken, med kun ett punkt på handlelista. Den store med et lurt blunk. Den lille med et strålende smil. Underveis diskuterte de verdensproblemer og utleverte hemmeligheter. Blant annet om meg. Visste han for eksempel at jeg en gang prompet mens jeg lot som jeg trakk i et håndtak? Jo, det hadde han hørt om, men en god historie kan ikke fortelles for ofte eller for høyt. Men visste hun at jeg en gang bommet da jeg skulle rygge bilen hans ut av garasjen?

SMÅ SKRITT
De hilste på hverandre for første gang for tre år siden. Den lille husker at det var flaut og rart å hilse på mammas nye kjæreste. Den store husker sommerfuglene i magen, og den forløsende følelsen av brutt is da den lille etter et par timer slo ham på rompa og lo.

Så oppdaget den lille, hun som har hår, at det gikk an å erte han store, han som ikke har hår. I retur fikk han uten hår lov til å erte henne tilbake, mye drøyere enn noen av oss andre fikk lov til. Ikke lenge etter var han oppført han på hennes faste klemmeliste. Og plutselig gjør de to mytteri og marsjerer av gårde til butikken for å bryte nugattiforbudet, som om det har vært dem mot øvrigheta siden tidenes morgen.

FRA KJERNEFAMILIE TIL STJERNEFAMILIE
Det tar litt tid å vokse seg inn i en ny familie. Der klassiske kjernefamilier som regel er ganske saktevoksende, er de nye konstellasjonene som vokser fram mer som familieutgaven av «The Big Bang». «Det føltes litt som å våkne og få beskjed om at jeg hadde fått fem nye søsken i løpet av natta», kommenterte ett av barna tørt, da nyfamilier på begge sider var etablert.

UTVIDET ROLLELISTE
Men søsken blir ikke søsken bare fordi man plutselig kan kalle dem det i navnet. Og selv om bonusbarn absolutt oppleves som en bonus, er det heller ikke sånn at man føler seg som hundre prosent mor eller far til en ekstra bukett med barn fra en dag til den neste.

Det tar litt tid å sette opp den nye rollelista, og finne sin plass. Ingen skal erstatte noen, så det er en del nye roller som må defineres. Og så oppstår det nye allianser, på kryss og tvers, med eller uten nugatti. Da begynner vi å snakke bonus.

To tyverier og sju anbefalinger

Det er ikke sant at det ikke lønner seg å stjele. Vi stjal to bøker 15. desember, og har så langt både hatt glede av det og sluppet unna med det.

Her følger sju bokanbefalinger, til deg som skal kjøpe før jul, trenger noe å bytte til etter jul, eller vil på jakt på biblioteket. Tema er stort sett ulike fasetter av familieliv, så det er ikke helt tilfeldig at akkurat disse sju står på akkurat denne lista. Men først, en liten oppklaring av tyveriet:

Continue reading To tyverier og sju anbefalinger

Intervju om bokprosjektet vårt

Varingen har intervjuet oss om stjernefamilie-boka vi jobber med. Det er intet mindre enn en ekte hjemme-hos-reportasje, med en nesten ryddig kjøkkenbenk! Saken stod på trykk 16. desember, men ligger ikke på nett – så vi har fått lov å dele teksten her.

Continue reading Intervju om bokprosjektet vårt

En fot i bakken og hodet i skyene

 

img_8375551
Så glad blir man av å skrive bokkontrakt! (Siri Gjelsvik / Øystein Østraat)

Noen ganger skjer det litt mye på en gang. Denne høsten har vært litt sånn. I en absurd miks bestående av alt fra vanlig ukependling til salg og kjøp av hytte og hyttetomt, via et utvalg hjertelig tilstedeværende nakkeprolapser medfølgende overhengende trussel/lovnad om operasjon, til en barnebok antatt av Cappelen Damm, og en stjernefamiliebok flere forlag ville ha – vi valgte Tiden – gikk vi litt i hi.

 

Men nå er vi her igjen…

Vi gleder oss til å fortelle mer om bokprosjektet som foreløpig har arbeidstittel «Fra kjernefamilie til stjernefamilie», underveis i prosessen mot ferdig bok. Planen er utgivelse våren 2018.

Det betyr at vi det nærmeste året skal grave oss grundig ned i diverse problemstillinger nyfamilielivet fører med seg. Vi kommer til å fiske etter flere informanter som har noe på hjertet i den sammenheng. Mange har kontaktet oss allerede – det er så bra! Men vi hører gjerne fra deg også, enten du har stålkontroll på stjernefamilietilværelsen, eller ting er skikkelig innvikla. I et så rotete farvann er det rom for å være anonym. Har du lyst å ta en uforpliktende prat, kan du kontakte oss her eller på facebook.

I mellomtiden kan vi bekrefte at det er minst like stas som vi forestilte oss å signere bokkontrakt. (To kontrakter samme uke – den ene halvparten av oss signerte barnebok dagen før vi signerte fellesprosjektet – er så til de grader stas at all beskjedenhet bare må spares til en annen gang).

Jubalong!