Stikkordarkiv: tenåring

Konfirmasjons-invitasjons-komplikasjoner

Vi skulle lage en fjong invitasjon, slik kutymen tilsier. Ikke nødvendigvis en trykksak, men i hvert fall en klipp-og-lim-sak, som i sin framtoning skulle kommunisere i hvert fall et snev av høytidelighet. En konfirmasjon er jo en aldri så liten milepæl, og det inviterer man jo ikke til på sms eller en post-it på kjøleskapet.

Det viser seg at det var det vi skulle gjort. Continue reading Konfirmasjons-invitasjons-komplikasjoner

Høy på livet

ungdom_rus
Brosjyre fra Kompetansesenter rus – region vest Stavanger. Link til brosjyre nederst i innlegget.

Tenåringen kom hjem, påtatt bekymra:

-Jeg fikk en brosjyre på skolen som jeg skulle gi til deg. Jeg har lest litt i den. Og jeg håper ikke du tror jeg TAR NOE altså, men det er en del av punktene som passer. Det begynner allerede med det første punktet; her står det at du skal bli bekymra for om jeg ruser meg hvis jeg har humørsvingninger, og det hender jo, eller om jeg er sløv, og jeg liker jo å være sløv! Og så fortsetter det; har jeg problemer med å stå opp om morgenen, ja, det har jeg jo hver eneste dag, herregud,  og det neste, har jeg god matlyst, ja, det har jeg jo, jeg spiser jo mer enn deg for tida. Og så er det det med fravær på skolen, og jeg har jo vært kjempemye borte (ekstremt gyldig grunn, hun har vært på langtur), og om jeg har mange nye venner, og jeg har kjempemange nye venner (vi har flytta), og om jeg gjør grimaser, og det gjør jeg jo hele tida, og om jeg glemmer avtaler og kommer for sent hjem. Og det stemmer jo alt dette her, og da står det at du skal være bekymra for meg, ehehehe, men jeg håper ikke du ER det, altså. Er du?

bekymret_rusJeg er ikke bekymra. Men jeg synes det er fint at vi får sånne brosjyrer fra skolen. Vi fniste oss gjennom bekymringslista, men det er fint å fnise seg gjennom bekymringslister sammen. (Se, nå lager jeg grimaser. Tror du at jeg ruser meg nå? Nå da? Nå?)

Akkurat denne brosjyren inneholdt for eksempel en liste med ungdommens egne grunner for ikke å drikke alkohol, og hvilken rolle vi som foreldre har oppi det hele. Det står ikke spesifikt at fnising og grimaser er forebyggende tiltak, men det passer muligens inn under kulepunktet «god dialog».

Link til brosjyren

Morgenmonster jr. og sr.

De beste desembermorgenene er de hvor man våkner litt før klokka ringer, og kan labbe ned og fyre i peisen og sette på kaffen før man vekker ungene litt sånn i ro og mak. Og de finnes jo, de morgenene. Ekle A-mennesker har dem visstnok hele tiden. For meg som er en litt tung B, er det omtrent som å finne trøfler i skogen. Relativt usannsynlig, altså, og om det skjer blir jeg så himmelfallen at dagen blir helt forstyrret likevel.

Men det finnes jo andre måter å starte dagen på også. Hvis man har en tenåring, for eksempel. Tenåringer er litt trege om morgenen. Noen av dem kan man snakke med uten at de egentlig er våkne, og da sier de mye rart som de ikke nødvendigvis husker etterpå. For eksempel dette:

Jeg, andre vekkerunde: – Nå MÅ du stå opp!
Tenåring, snakker i nattlua: – Mmmmjada… Men hva mener du egentlig med stå opp? Mener du stå opp… sånn som i… reise seg opp…, eller på den, …hmmm, eller sånn annen stå opp?
Jeg: – Jeg mener på begge måter! Alle måter! Du må reise deg opp OG våkne!
Tenåring: Zzzzzz.

Eller dette:
Jeg, andre vekkerunde: – Nå MÅ du stå opp!
Tenåring, tilsynelatende i nattlua: -Jada.
Jeg: – Klokka er mye! Det er andre gang jeg sier du må stå opp, nå må du komme!
Tenåring: – Nei. Forrige gang du var her sa du har jeg måtte tenke på å stå opp. Og det har jeg gjort.

Eller dette:
Jeg, minst tredje vekkerunde: – NÅMÅDUSTÅOPP!!! BUSSEN GÅR OM TI MINUTTER!
Tenåring: – Mbffffgrynt.
Tenåring beveger seg mot kjøkkenet i ekstremt sakte film. Tenåring krangler med matboksen. Tenåring kjefter på søstrene med store bokstaver. Tenåring brummer og skjeller og smeller med skapdører.
Jeg: – Du skjønner at det er du som er ganske urimelig nå?
Tenåring: – JA! Men hva skal jeg gjøre da!?

Når er det greit å gi tenåringer kaffe, egentlig? Jeg tenker at hun trenger kaffe, og en vegg å stirre i fram til hjernen begynner å ta inn over seg at kroppen allerede har stått opp. Vi er flere som trenger det av og til. Rundt regnet fem av sju dager i uka.